Aktuell person: Denne artikkelen omhandler en person i en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[12][13][14] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[15] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[16]
Liv og virke
Bakgrunn
Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[13]
Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.
Forfatter
Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022
Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.
I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.
Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.
Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).
^Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»[Hentet fra Wikidata]
^NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»
^abSivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap - debuterte i 1976 [...]»
^Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,»
^Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap - fått ved fødselen - har stått på sitt, sier han.»
^Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.
^Helgesen, Jan Øyvind (28. februar 2024). «Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken "Herr Knapps uforrettede saker" er en sånn bok.»
^«Lars Saabye Christensens nye bok: Sender tankene til Orwells 1984». Morgenbladet (på norsk). 25. oktober 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Når Lars Saabye Christensen gir slipp på nostalgien, mister han samtidig varmen som er forfatterskapets største kvalitet, skriver Ida Vågsether.»
^«Tannlaus Saabye Christensen». www.aftenbladet.no. 30. september 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Ufarleg og barnevennleg satire i krampaktig forsøk på å vera aktuell.»
^abcdHartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
^Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.
