Odd Lunde Børretzen (1926–2012)[4][5] var en norsk forfatter, illustratør, oversetter og vokalist. Han var særlig kjent for humoristiske og satiriske selvillustrerte bøker og for sine radiokåserier. Etter 1995 nådde han ut til et stort norsk publikum med sine viser med vittige og livsfilosofiske tekster, hvorav albumet og tittelsporet «Noen ganger er det all right» er blant de mest kjente.
Bakgrunn og arbeid
Odd Lunde Børretzen ble født på Fister i nåværende Hjelmeland kommune som sønn av en predikant. Da Odd var tre år gammel, flyttet familien til Grorud i Oslo. Barna fikk en streng religiøs oppdragelse som senere er skildret i boka Min barndoms verden som i 2000 ble filmatisert som Da jeg traff Jesus… med sprettert. I perioden 1946–1952 arbeidet han til sjøs, blant annet som telegrafist.
Børretzen debuterte som forfatter i 1959 med den selvillustrerte barneboken Byen som laget brannbil. I 1968 utgav han Det norske folks bedrøvelige liv og historie, basert på en serie radiokåserier. Boka som ble en salgssuksess og har kommet i en rekke opplag (samt som lydbok), var en vilter parodi på (skole-)historiebøker og en krass satire over det han oppfattet som norsk selvgodhet. Den er blitt omtalt som «en uhyre morsom skildring av vårt folks langsommelige og strevsomme oppstigning til sivilisasjon og opplysning.»[6]
Han gav ut sitt første musikkalbum i 1974. Dette kom i forbindelse med et årelangt samarbeid med visedikteren og -sangeren Alf Cranner. I 1981 innledet han et samarbeid med musikeren Lars Martin Myhre, som har preget norsk musikkliv i en årrekke. Hans teaterstykke Synd og skam ble oppført på Teater Ibsen med premiere 4. oktober1994 og tatt opp av NRKs dramaavdeling. Odd Børretzen skrev alltid sine manuskripter for hånd.
Odd Børretzen var kjent for sine mange opptredener sammen med Julius Hougen i radio og fjernsyn som pensjonist Braathen. De mottok sterke reaksjoner på de såkalte pensjonistsketsjene, og Børretzen sluttet med dem på grunn av dårlig samvittighet. Han var den norske fortellerstemmen i de svenske tegnefilmseriene Kalles klatretre og Lærer Flukt, som gikk som barne-TV på NRK.
I 2002 ble Børretzens og Lars Martin Myhre låt «Noen ganger er det all right» kåret til Tidenes norske hit i en SMS-avstemning i forbindelse med Spellemannprisen 2001.[7]
Odd Børretzen bodde de siste årene av sitt liv i Holmestrand, der hans stampub er oppkalt etter ham. Han levde i over 30 år sammen med billedhuggeren Eva Bødtker-Næss, som er hans andre ektefelle, i Tønsberg.
Odd Børretzen har også i senere tid vært en del på TV, spesielt i «Pant alt, Alltid» reklamene på norsk TV, der han forklarer litt om kretsløpet til flaskene, og hvor han sier hvor glad han er i å pante flaskene. Han sier også gjentatte ganger at han misunner flaskene for pantemerket. «Det gir dem liksom et løfte om en plass i evigheten. Evigheten... Det er lenge det. Jeg skulle ønske jeg kunne pantes når jeg var tom.»
I tillegg til reklamen ovenfor, der han var eneste skuespilleren, har han også spilt inn en reklame med samme budskap, men han spilte med Ivar Christian Johansen, mer kjent under artistnavnet Ravi (Ivar baklengs).
Da han i 2002 ble tildelt Humanistprisen, var begrunnelsen at han har «bidratt til forståelse mellom mennesker gjennom sin lune og ironiske humor» og «formidlet en mild samfunnskritikk mot forstokkede holdninger og foreldede tradisjoner på en måte som også har bidratt til å bryte ned overdreven respekt for autoriteter».[8] Journalisten Vidar Kvalshaug sammenlignet Børretzen med Erik Bye og sammenfattet hans engasjement siste tiår som «Temaene deres var heller ikke ulike: En skepsis til én Gud, en tro på fellesskap, uten grenser og finurlige tekster om maktpersoner og deres planer for å ta verden en annen vei.»[9] Rett før sin død var han aktuell med boka Helt all right – de beste tekstene i utvalg. Odd Børretzen ble gravlagt 16. november, og fra foran i kapellet fortalte Åse Kleveland at datoen 16. november allerede var merket av i Børretzens kalender. Han skulle nemlig lansere et plateprosjekt sammen med Myhre denne datoen.
1991 Hvordan forstå og bruke en nordmann: en bruksanvisning med feilsøkingsskjema, illustrert av forfatteren – oversatt til engelsk, tysk og fransk
1993 På ville veier: Hvordan bygde vi landet?, redigert av Peter Butenschøn, basert på en TV-serie utgitt av Norsk form, Senter for design, arkitektur og bygningsmiljø ISBN 8245200034[17]
1994 Synd og skam, teaterstykke
1994 «Nye regler for den felleseuropeiske julefeiring» i Lesebok 1994
1996 innspill i Nordmenn og det gode liv: Norsk monitor 1985–1995 av Ottar Hellevik
2001: Pensjonistene – Børretzen i rollen som «Edward Bråten», med Julius Hougen som «Tobias Tønnesen». Opptakene ble gjort i NRK Sørlandet i perioden 1969–1976. Musikken av Vidar Bø og Bruce Rasmussen er innspilt i 2001.
2009: Nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen viser for Syv sørgelige sanger og tre triste (med Lars Martin Myhre)[28]
2013: Nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen viser for Noen ganger er det over (med Lars Martin Myhre)[29]
Sitater
Mennesket består av 94 prosent vann, og allikevel er ikke avholdsfolket fornøyd.
Du er vel kommunist også du, din sigøyner... Du snakker som en apekatt. Din nazist! – (fra Degos Calypso (1974))
En gang mente vi at alle skulle være helt like, selv om vi skjønte at folk på gølvet måtte være litt likere enn de som er litt rikere – fra «Anorakkene» på albumet Kelner! (2002)
En gang trodde vi at aksjonærer var et slags dyr som bodde i Amerika sammen med sigarer, markedslover og blåfrosne negre... – fra «Anorakkene» på albumet Kelner! (2002)
Referanser
^abAutorités BnF, BNF-ID 122861574[Hentet fra Wikidata]
^«- Hadde ventet noe hippere». Bergensavsien. 25. mai 1998. s. 26.Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
