Grorud er en tidligere gård, nå et strøk i Groruddalen i Oslo som også har gitt navn til bydelen, Grorud.
Området er et krongods omtalt fra tidlig 1600-tall. Gården ble senere delt i tre bruk, Nedre Grorud gård, Øvre Grorud gård og sist i 1960-årene Nordre Grorud gård. Grorud ble et industritettsted med kobbergruver og granittsteinbrudd, men også sagbruk, høvleri, samt tekstil og jernvareproduksjon. Vannkraft fra Alna gjorde dette mulig. Eldre bygninger er blant annet Grorud kirke, Grorud skole og tilgrensende bygninger og villaer, Grorud prestegård med hageanlegg og Grorud jernbanestasjon. Her er det både bade- og fiskemuligheter. Mesteparten av Grorud bydel ligger i den nordvestlige skråningen av Groruddalen og de fleste villaene her har god utsikt over dalen. Grorudparken, anlagt i forrige tiår, ligger langs Alna i denne hellingen. På Gamle Grorud (Nedre Grorud) finner man også Bekkensten gård som har gitt navnet til Bekkenstenveien og som i nyere tid er restaurert.
Etymologi
Grorud er sammensatt av kvinnenavnet Gro og rud. Det er trolig betydningen bak navnet Gro, gróa, «å gro», som danner opphavet til navnet, sammen med rud, eller en rydning. Navnet viser dermed til et område som var en grøderik rydning.[1]
I granittsteinbruddene omkring Grorud ble det tatt ut nordmarkitt i en variant som har fått eget navn, grorudgranitt. Arbeidsplassene som industrien i området skapte, og den økte tilgjengeligheten jernbanestasjonen som ble etablert i 1854 gav, gjorde området attraktivt. I 1900 bodde det 837 mennesker på Grorud. I 1930 var innbyggertallet økt til 2 000.[2]
Grorud skole åpnet i 1900. Grorud kirke ble innviet i 1902, etter lokalbefolkningens ønske bygget i områdets egen stein. Fra 1950 kom det utbygginger i området, og en rekke blokker med et stjerneformet grunnriss ble satt opp i det som fikk navnet Stjerneblokkveien. Tidlig på 1960-tallet ble Grorud senter åpnet, og i 1966 ble Grorud endestasjon for Grorudbanen, dalens første t-banelinje.