1400-tall: Innkorting. 1762-1766: Reparasjoner og ombygginger. 1879-1880: Om- og utbygging. 1911: Oppussing av inventar. 1954-1968: Restaurering.
Viet til
Jomfru Maria
Arkitektur
Periode
Romansk
Teknikk
Mur
Byggemateriale
Kleberstein
Mål
Middelalder: Skipet var 17 x 12,8 meter (utvendige mål), koret 8,2 x 9,4 meter.[1] I tillegg kom apsis.
Takrytter
1643 til 1879. Fornyet i alle fall én gang (i 1725).
Portal
Ingen opprinnelige portaler er bevart.
Kor
Kvadratisk, med tilbygget apsis.
Skip
Enskipet
Kirkerommet
Prekestol
1760-tall. Friderich Friderichsen og Gottfried Ezekiel.
Alter
Middelalder: Alter i apsis (restaurert rundt 1960). Det har også vært minst ett alter i skipet. I dag: Alter midt i koret, samt restaurert alter i apsis.
Kirka, som kalles «Helgelandskatedralen» er den største av de såkalte «triangelkirkene» i området som er bygget i romansk stil; de andre er Dønnes kirke og Alstahaug kirke. Til forskjell fra disse, har Herøy kirke apsis (halvrundet hvelvet tak), og ikke løkkuppel. De tre middelalderkirkene feiret et felles 800-årsjubileum i 1999.[2]
Historie
Både Håkon Christie og Lena Liepe mener at kirka ble bygget mellom 1150 og 1250.[3][4][5] Mye tyder på at det fantes en eldre trekirke som steinkirka ble bygget inntil.[1][3] I eldre middelalder hadde leidangen antagelig lokal base i og ved kirken.[1]
Som vanlig er koret antagelig den eldste delen av kirken, mens apside og kirkeskip kom senere.[6] I senmiddelalderen forfalt kirkeskipet og ble forkortet mot vest, men i 1879 ble skipet påbygd i dobbel lengde, og kirken fikk våpenhus og vesttårn.[3]
Under restaureringen 1955-65 ble det avdekket 236 mynter under kirkegulvet, en fra Kong Sverres tid (1177-1202) og 28 fra kong Håkons tid (1217-63).[2] og et gravkammer med to graver: Maren Falch (mor til Petter Dass) og Peder Angell.[7]
Bygget og inventaret
Et krusifiks fra 1600-tallet er ved Historisk museum i Bergen.[1] Det nå restaurerte steinalteret med fem innhogde kors ble i 1935 gjenfunnet som dørhelle utenfor apsiden.[1]
Den største lysekronen ble i 1655 gitt av fogd Jesper Hansen og hans kone Margrethe Pedersdatter,[1] og en mindre i 1715 av Rasmus Angell. Presten og dikteren Petter Dass var født ved Nord-Herøy gård, og mest sannsynlig døpt i kirken. Petter Dass gav kirkesølv, alterkalk, disk og brødeske til sin barndomskirke. [7]
Døpefont i tre tilkom i 1913; den er skåret av Andreas Nilsskog og har motiver fra Jesu liv omkranset av norrøn drageornamentikk.[1] Det første orgelet i kirka kom i 1883 og var fra Brantzæg orgelfabrikk. Nytt orgel kom i 1961, bygget av Br. Torkildsen Orgelbyggeri.[1][2]
Inventaret etter utbyggingen i 1880, før restaureringen på 60-tallet.
