Vinne kirke (Vinne kyrkje) er en åttekantet kirke fra 1814-15 i Verdal kommune, Trøndelag fylke. Byggverket er i tømmer og har 200 sitteplasser. Den blei bygd i 1814-17 med Johannes Forberg fra Ytterøy som formann[1] og vigsla 29. juli 1817 av biskop Peter Olivarius Bugge.[2] Den blei bygd til erstatning for Halle kirke som lå i den andre enden av sognet. I 1893 blei det vedtatt å restaurere og ombygge kirka.[3] Kirken blei i 1893 forlenget med våpenhus og tårn.[4] Bygget blei igjen restaurert på slutten av 1950-tallet.[5]
Kirkebygget
Erik Maler (Erik Valne) dekorerte kirka og sto for bildehoggerarbeidet på beslaga til preikestolen. Jubileumsboken oppgir at Erik P. Valne malte altertavlen og andre bilder i kirken.[5] Jubileumshistoria skriver at bygget ligner på Klæbu kirke og må være inspirert av denne.[1] Gunnhild og Bertil Vinne ga fri grunn til oppføring av kirken på Vinne (det gamle kirkestedet var Halle). Ved lafting av lange vegger kan veggene bli for ustabile og i Vinne kirke er det brukt loddrette bjelker på utside og innside av tømmer for avstiving, men veggene ble likevel presset utover av vekten av tak og tårn og veggene måtte forsterkes ytterligere. Et firkantet klokkehus sto på toppen av taket. Prekestolen ble opprinnelig plassert i altertavla. Bygningen hadde grunnplan som en langstrakt åttekant. Koret er ikke skilt fra skipet med trapp eller vegg. Ved en stor ombygging i 1893 ble det satt opp våpenhus med tårn i vestre ende slik at tak og vegger ikke måtte bære vekten av klokkehuset, og sett utenfra fikk kirken med det også preg av langkirke. I 1893 ble prekestolen flyttet ned fra alteret og i 1910 ble den senket ytterligere. Samme år ble kirken overført til kommunen. Vinne kirke fikk orgel i 1847.[5]
Tidligere kirke
Den tidligere sognekirken for Vinne sto til 1815 på Hallbakken (Halle) og er i 1517 omtalt som "St. Egidii" kirke i Verdal. I 1726 ble den omtalt som en gammel, men sterk og "tykk" trekirke. I jubileumsboken omtales den som tømmerkonstruksjon. Den hadde tidligere spontak og fikk i 1725 steintak. Tårnet blåste ned i 1765, men ble raskt satt på tilbake. Bøndene kjøpte kirken i 1796 (for 9100 riksdaler) og den ble i 1813 ansett som moden for riving. Ny kirke ble påbegynt i 1814 og den gamle brant ned til grunnen i 21. juni 1815 etter lynnedslag. Alle gjenstander og ornamenter i kirken gikk tapt i brannen.[5] Det gamle kirkestedet er markert med minnestein.[6]
