Oddernes kirke ligger i bydelen Lund i Kristiansand kommune, Agder fylke og er byens eldste bygning. Kirken har langskip i stein med tårn og tårnfot i tre. Den er hovedkirke i Oddernes prestegjeld i Kristiansand domprosti. Østsiden av kirken har bruddsteinsmurer. Koret har en halvrund, apsidal avslutning som vitner om kirkens middelalderopprinnelse.
Den første kirken på stedet kan ha vært reist av Øyvind, gudsønn til Olav den hellige, og en regner midtpartiet i kirken som Øyvinds verk og daterer det til midten av det 11. århundre.[1]
Adkomst til stedet, som er et velkjent turistmål, er via E18 og Rv471.
Historie
En runestein som opprinnelig stod på kirkegården, forteller at området har vært sentralt for lokalsamfunnet også lenger tilbake i tid med sin henvisning til Olav den hellige. Funn i gravhauger i området vitner om bosetting helt tilbake til 400 e.Kr. Det er også antatt at det lå en kongsgård på Oddernes allerede før 800. Oddernessteinen står nå inne i våpenhuset.
Sør for der runesteinen sto frem til 1990, støtte graveren Petter Foss på seks forseggjorte, steinsatte groper på om lag en meter i tverrmål. Ut fra hans beskrivelse er det antatt at det er kokegroper han fant. De var fortsatt fulle av trekull, og han fylte opp en sekk og tok den med seg hjem til sin kone! Gropene fra 1907-utgravningen lå på nesten to meters dyp. Senere ble det funnet 25 groper i forbindelse med kirkegårdsutvidelsen i begynnelsen av 1960-årene, og da det ble satt opp nytt menighetshus i 1971–72 ble det avdekket ytterligere ca. 250 groper.[2]
En rekke skinnbrev fra perioden 1416-1444 viser at presten i Oddernes kirke på den tiden var sira Svein Herleiksson. Han eide bl.a. gårdene Øresland og Kvannes i Høvåg. Ett av brevene forteller at Svein ble slått «eit lemsterhog j hofwdhet» av en viss Torbjørn Lokk, mens et annet viser at Herleiksson ble tilgitt av en viss Eivind Taraldsson for å ha drept sønnen hans.
I Svein Herleikssons tid, nærmere bestemt i 1429, ble det bestemt av biskop Audun av Stavanger at tienden fra bl.a. Oddernes sogn skulle gå direkte til St. Mikaels alter i domkirken i Stavanger.
I 1630-årene ble kirken forlenget med 8 meter etter at Christian IV hadde gitt en gave på 100 riksdaler til formålet, etter sitt besøk i 1635. Det ble brukt mer enn 200 riksdaler til betydelige reparasjonsarbeider i årene 1642–44. I 1699 fikk kirken klokketårn. Det er tre klokker i tårnet, der den eldste er fra 1200-tallet.
Kirkens galleri er i en enkel renessansestil. Det har 44 felter med bilder av profeter, apostler og allegoriske figurer.
Oddernes kirke fikk nytt, innvendig tak i 1788. Det ble kunstferdig dekorert. Dekorasjonene samt utsmykningen over galleriet og på veggene ble overmalt med brunmaling i 1827. I 1927 ble overmalingen fjernet.
Referanser
^Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971, side 114
Bolling, Reidar; Oddernes kirke gjennom 900 år Kristiansand 1948
Ekeland.T.B.; «Oddernes kirke 900 år» i Årbok for Agder bispedømme / utgitt av Agder bispedømmeråd 1951
Ekroll, Øystein; Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050–1550, Gjøvik 1997, ISBN 82-521-4754-2
Haram, Ulf; «Oddernes kirkes prekestol fra 1634» i Årsskrift (Agder historielag) nr.53 1975 side 71-75
Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971
Nybø, Marit; «Herunder hviler...» : noen gamle gravminner fra Odderneskirke i Vår barndoms have : årbok ... / Vest-Agder fylkesmuseum Kristiansand 1989 side 75-92
Peersen, Erik red.; Oddernes kirke 950 år, Kristiansand 1990
Stylegar, Frans-Arne; Norges terskel, Europas port. Kristiansand fra istid til sagatid. Kristiansand 2006
