Agder og Telemark bispedømme, inntil 1. januar 2005 benevnt Agder bispedømme og inntil 1925 benevnt Christiansand Stift, er et bispedømme i Den norske kirken som omfatter menighetene i Telemark, samt tidligere Aust-Agder og Vest-Agder, med Kristiansand domkirke som bispesete. Bispedømmet er per 2020 organisert i ni prostier og 110 menigheter. I bispedømmet var det i 2013 341 768 medlemmer i Den norske kirke. dvs. 73,9% av befolkningen.[1] Tidligere besto bispedømmet i tillegg av 67 prestegjeld.
Kristiansand har vært bispesete siden 1682, da dette ble flyttet fra Stavanger for å styrke den nye byen Christianssand. Opprinnelig omfattet bispedømmet Øvre Telemarken fogderi, Nedenes amt, Lister og Mandals amt og Stavanger amt, fra 1865 også Nedre Telemark fogderi. Det hadde inntil 1918 navnet Christianssands stift som fra slutten av 1800-tallet ble skrevet Kristiansands stift. Fra 1918 til 2005 var navnet Agder bispedømme.
Det (gjenopprettede) nye Stavanger bispedømme, i utstreking tilsvarende Rogaland fylke, ble utskilt fra Agder bispedømme 1. januar 1925. Agder bispedømme omfatter etter dette fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Fra 1. januar 2005 er navnet endret til Agder og Telemark bispedømme. Det var inntil 2020 det eneste bispedømme i Norge som omfatter minst tre fylker, og er fremdeles det bispedømmet som omfatter flest prostier og kirkesogn i landet.
Opprinnelig (fra 831 til 1103) var Norge en «misjonsmark» som organisatorisk lå under (den katolske) erkebiskopen av Reims i Frankrike. Frem til 1152 lå så landet under Lund i Skåne (Danmark). I 1152/53 ble erkebispesetet i Nidaros (Trondheim) opprettet.
Allerede før landet fikk egen erkebiskop var det opprettet tre bispedømmer (1070) med bispeseter i Alpsa, Biargina og Nithirosa, det vil si i Oslo, Bjørgvin (Bergen) og Nidaros. Etter hvert ble dette utvidet til fem, blant disse det gamle Stavanger bispedømme, opprettet en gang mellom 1122 og 1128.
I 1682 gav så Christian V ordre om at biskop og stiftamtmann skulle flytte til Christiansand, for å styrke den nyanlagte byen. Bispedømmet omfattet det samme geografiske området som tidligere, men fikk da et nytt navn etter den nye stiftsbyen, hvilket var Christiansand stift.
I 1925 ble Stavanger bispedømme gjenopprettet etter nesten 250 år, ved at områdene tilsvarende Rogaland fylke ble skilt ut for å danne det nye Stavanger bispedømme.
På 1980- og 90-tallet ble det utredet om bispedømmet, pga. store avstander og interne kulturforskjeller skulle deles, ved at områdene tilsvarende Telemark ble skilt ut som eget bispedømme, eller overført til Tunsberg bispedømme. Konklusjonen ble imidlertid at bispedømmet skulle bibeholdes, og at bispedømmeadministrasjonen skulle styrkes for bedre å håndtere et relativt stort bispedømme.[3]
Olav Skjevesland, biskop i perioden 1998-2012, kan tilskrives mye av æren for at striden omkring deling ble bilagt og at bispedømmet forble én enhet. Og fra 1. januar 2005 ble navnet endret til Agder og Telemark bispedømme, for å tilkjennegi at det også omfattet områder utenfor Agder.[4]
Kronologisk oversikt over biskoper i Agder og Telemark bispedømme
