PROFILPELAJAR.COM

Styltefluer

Styltefluer
Stylteflue, en hunn
Nomenklatur
Dolichopodidae
Populærnavn
styltefluer[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter 212 arter i Norge
ca. 6 500 i verden
Habitat På land. Særlig langs elver, innsjøer. I skog og på fuktige gressenger.
Utbredelse Alle verdensdeler
Inndelt i

Styltefluer (Dolichopodidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør tovingene (Diptera). Styltefluer har lange bein, herav kommer navnet. De er fra 1,5 mm. til ca.8 mm. Det er 212 arter i Norge. I verden er det ca. 6 500 arter, fordelt på 200 slekter.

Utseende

Kroppen (thorax) er ofte mer eller mindre metallisk grønn eller bronsefarget. Noen er mørke uten metallglans. Kroppen har flere stive børster (seta), og noen arter er delvis hårkledde. Hannene (ikke alle) har, på bakkroppen, et stort, ned og framoverbøyd kjønnsapparat (hypopygium), som er lett synlig.

Beina er lange. Mange arter har gule bein, men gjerne med mørkere parti. Noen har mange børster og/eller grupper med hår på beina.

Vingene er som regel uten flekker (hyaline), men kan være noe røykfarget. Åremønsteret er redusert, og lett gjenkjennelig for hele familien. Det er bare en lett synlig tverribbe omtrent midt på vingen.

Hodet er ganske lite og rundt, de fleste er flate i bakhodet, slik at hodet har mer form som en halv kule. Munnen er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside, denne bløte, litt tykke snabelaktige munnen, omslutter byttet, som knuses og suges opp. Siden av hodet, fra kinnet og langt opp, nesten til toppen av hodet, dekkes av store fasettøyne, som gjerne er rødbrune. Oppe på hodet, mellom fasettøynene, er en forhøyning (ocellar tubercle) med tre punktøyne (ocelli), i en trekant. Mellom de store øynene er en «smal» pannestripe (frons) og et ansikt (face) som kan være sølvskinnende, gulbrunt eller mørkbrunt. Antennene hos mange arter har to ganske korte ledd (scapus og pedicullus) først, deretter flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum), hos styltefluene er disse leddene særpregete for gruppen. Det første av disse er mer eller mindre rundt med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran, på toppen. Mens enkelte andre styltefluer har annerledes antenner.

Hannene har ofte et stort paringsorgan
Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez
Mange arter er metallisk grønne. Denne tilhører muligens slekten Condylostylus
Flere arter er rik på farger og kontraster
Foto: James Niland

Levevis

Styltefluer finnes langs innsjøer, elver, fuktige områder i skog og på gressenger. De holder seg på det samme området, blir de skremt opp flyr de ikke langt. Ofte sitter de litt høyt i vegetasjonen, tar en liten runde, gjerne over vannflaten, for å lande på omtrent det samme sted de startet fra.

De alle fleste styltefluer er rovdyr i larvestadiet og som voksne. De voksne spiser mindre dyr som de fanger.

'Eggene legges i fuktig jord, tang, under bark eller i mudder. Noen arter legger egg i vann.

Larvene til mange av artene suger ut kroppsvæske av andre dyr. Enkelte små arter har egglegging eller larvestadiet råttent organisk materiale (saprophage).

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium.

Både nyttedyr og skadedyr

De aller fleste styltefluer er troskyldige, og har ikke noen betydning som skade- eller nyttedyr.

  • Artene i den store slekten Medetera, med 36 norske arter, er nyttedyr. De lever i trær, under barken, hovedsakelig som rovdyr på barkebiller (Coleoptera).
  • Artene i slekten Thrypticus, med 4 norske arter, er plantespisere (phytophagus) og larvene lever i stammen på ulike slag korn, og regnes derfor som skadedyr.

Systematisk inndeling / antall norske arter

Styltefluer tilhører overfamilien Empidoidea. De andre familiene i denne gruppen er Dansefluer (Empididae), dvergdansefluer Atelestidae , Microphoridae og buskdansefluer Hybotidae.

Det er bare 211 norske arter styltefluer. Terje Jonassen arbeider med denne gruppen (Styltefluene) og i en upublisert sjekkliste, listes 211 norske arter opp, her er bare slektene tatt med, med antall norske arter for hver slekt. Inndelingen følger [[1]].

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 31. mars 2021. Besøkt 31. mars 2021. 

Eksterne lenker

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.