Snorre forteller at Olav Tryggvason ble latt bygge en kirke her i 995, men det var trolig en trekirke det ikke finnes spor etter - iallfall ikke den steinkirken som står her i dag, påbegynt tidlig på 1100-tallet slik Nicolay Nicolaysen konkluderte i 1872, etter at bygningen var undersøkt. I 1626 ble kirken tegnet av teologistudenten Jonas Andersson Skonevig (dvs. Skånevik) fra Sunnhordland som registrerte fornminner på oppdrag av den danske historikeren Ole Worm, under henvisning til at Moster kirke «sigiss at være den aller elste Kircke udi All Norgis Rige, och sigiss samme Kircke att være bygd aff kong Oluff Tryggesønn». BiskopJacob Neumann omtalte 200 år senere Moster kirke som «det første Christen-Tempel i Norge...hvor Olaf Tryggvesen fo 8 Secler siden og derover plantede det christne Banner dybt i Norges Grund». Men mesteparten av kirkeskipet, oppmurt av kvaderstein, dateres til rundt 1150.[2]
Kirken har kvadratisk kor og rektangulært skip og med en inngang i vestre vegg i skipet og en i søndre vegg i koret. Murene er oppført i minst tre omganger. Takverket ble skiftet ut på 1700-tallet. Kirken er hovedsakelig bygd av kleberstein. Klebersteinen ble sannsynligvis hentet lokalt fra klebersteinsbruddet ved gården Urda på Lykling.
Utgravninger
Da våpenhuset foran vestinngangen ble revet i 1896, ble det funnet et gravkammer fylt med likkister som i stedet ble gravd ned på kirkegården. Kammeret ble fylt igjen. Under gravearbeid inne i kirken i 1954, ble det funnet mange skjeletter under skipet og koret. Det ble talt opp rundt 120 hodeskaller, de fleste langs ytterveggene. Særlig innenfor vestportalen ble det funnet mange barnelik, trolig nyfødte som døde udøpte og derfor ble begravd her i håp om frelse.[3]
Referanser
^ab(no)«Moster gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
