Hospitalskirken (Trondheim)

Se også: Gamlebyen kirke og Lepramuseet
Hospitalskirken (Trondheim)
OmrådeTrondheim
PlasseringTrondheim
BispedømmeNidaros bispedømme
Byggeår1705–1706
KirkegårdNei
Arkitektur
PeriodeBarokk
ArkitektJ. C. Hempel
Teknikklaftet tømmerkirke
Kirkerommet
Plasser250[1]
Beliggenhet
Kart
Hospitalskirken
63°25′50″N 10°23′04″Ø
Hospitalskirken (Trondheim) på Commons

Hospitalskirken er en åttekantet trekirke i Trondheim. Kirken har alltid hørt til Trondhjems Hospital og var tidligere også kjent som Trondhjems Hospitals kirke. Den ble bygget i 1705–1706 og erstattet en middelalderkirke på samme sted. Kirken er den eldste av Norges over 60 oktogonale kirker. Den har senere blitt modell for mer enn 60 åttekantede kirker i Norge, blant annet Bakke kirke i Trondheim.[2] Hospitalskirken er en sentralkirke med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten.

Arkitektur

Kirkens byggmester og arkitekt var Johan Christopher Hempel, som også tegnet Bakke kirke i Trondheim. Bakke kirke er nesten identisk med Hospitalskirken, men har blant annet én alen bredere vegger og andre sprosser i vinduene.

Hospitalskirken er en sentralkirke med markert tårn og med tilbygg for kor og inngangsparti utenfor åttekanten. Ideen til den åttekantede formen kan ha kommet fra Holland.[3]

Hospitalskirken er en av de få relativt bygningene i Trondheim fra tidlig 1700-tall som ikke har endret seg betydelig, til tross for bybranner og ombygginger som har endret byens preg. Kirken ble ikke berørt av bybrannen i 1708, og unnslapp også bybrannen i 1842.[4] Bygget er oppført i tømmer som er kledd med panel. Takene over kor og våpenhus er valmet.[5] Pedersen beskriver skipet som en svakt langstrakt åttekant.[6]

Ifølge Harry Fett fikk Hospitalskirken adskillig å bety for utforming av de åttekantede kirkene i Norge. Tegningene viser ifølge Fett at bygget var preget av de klassiske strømningene i Trondheim tidlig på 1700-tallet.[trenger referanse] Hempel skapte et «overordentlig karakteristisk anlæg» i den nye formen.[7] Omkring 60 oktogonale kirkebygg i Norge ble trolig oppført etter mønster av Hospitalskirken.[5] Hospitalskirken var trolig forbilde for Norddal kirke på Sunnmøre, etter at byggmesteren for Norddal kirke i «nærheten» av Trondheim hadde funnet en kirke han likte.[8]

Historie

Kor, prekestol og en av de fire søylene som bærer tak og tårn.
Hvitmalt kirke i 1898 (foto fra Trondheim byarkiv)

Da Trondhjems Hospital ble grunnlagt i 1277, hadde det egen prest og kirke. Denne opprinnelige kirken ble bygd før 1280 og sto i over 400 år.

På begynnelsen av 1700-tallet, ble den[klargjør] beskrevet som meget forfallent og «brøstfeldig» slik at den ikke lot seg reparere.[9] Planer for en ny kirke tok form fra 1702 og utover.[10] En begynte i borgerskapet å samle inn penger til et nybygg, og fikk med kongelig befaling fra 20. januar 1705 tillatelse til å bygge en ny kirke.

Utkast til kirken

Tre tegninger fulgte kongens brev, to av mer tradisjonell utforming som korskirke og Hempels barokkirke med et stort åttekantet kirkerom og store vindusflater som ga rikelig lys til kirkerommet. De første forslagene ble utarbeidet av P.A. Cramer. Det var trolig også Cramer som foreslo korskirke. Et av Hempels utkast viser en oktogon med kor i kvadratisk tilbygg og uten våpenhus. Opprinnelig ble bygget tenkt reist i stein, men ble i stedet oppført i tømmer som var billigere. Det store luftige rommet må ha vært svært forskjellig fra de ofte trange og mørke middelalderkirkene folk var vant til. Grankvist tror det var lettere for en stiftelse enn de tradisjonsbundne menighetene å lage et slikt «revolusjonært» bygg.[11]

Bygging og den ferdige kirken

Rivingen av den gamle kirken startet i juni 1705 og 19. august stod råbygget ferdig. Kirken ble tatt i bruk rundt månedskiftet april/mai 1706.

Biskop Krog skal ha blitt så grepet av den nye stilen at han ville ha Bakke kirke i samme stil. Fra kirkens kor gikk det dør rett inn i Margretes kirkestue som ble revet i 1745. På loftet over våpenhuset var det egne plasser for de spedalske, og det var laget åpning i veggen slik at leprapasientene på «lemmen» kunne se inn i kirkerommet. I Hospitalskirkens tårn er det en messingplate med innskrift til minne om oppføringen. Kostnaden ved ferdig bygg var på 1100 riksdaler og 16 sk.[11]

Til det åttekantede hovedrommet slutter det seg to kvadratiske rom i øst (koret) og vest (langhuset). Bygget skulle også tilfredsstille en hospitalskirkes spesielle behov og hadde plass for de syke i kirkerommet. Plass for de spedalske hadde man funnet i langhusets andre etasje som var åpnet mot hovedrommet.

Bevart fra den gamle kirken er døren i vest, deler av kirkespiret og noe treverk. Dessuten er altertavlen og prekestolen fra ca. 1640 og har altså vært brukt i middelalderkirken. Kirkeklokken er fra 1653. Hospitalets øvrige bygninger av tre gikk tapt sammen med 300 bygårder ved brannen 22. januar 1842, mens kirken som eneste bygning ble reddet.[9][12] Tårnet ble antent under brannen. Gerhard Schønings tegning viser kirkens langside mot sør med en gavl. Denne gavlen ble fjernet etter brannen i 1842.[13]

Kirkegård

Hospitalets kirkegård lå ved kirken fra middelalderen og frem til sommeren 1822. Denne ble så flyttet til ytre Løkkan ved Skansen før den i 1882 ble flyttet ytterligere til området Marienborg. I 1914 ble hele kirkegården ved Marienborg ekspropriert av Norges Statsbaner til bruk for Marienborg verksteder.[14] Området rundt kirken ble opparbeidet til park under navnet Hospitalsparken i 1827.

Restaurering

I 1929 var arkitekt Kirsten Wleügel Knutssøn ansvarlig for restaureringen av Hospitalskirkens sakristi.[15]

Prester ved Hospitalet og i Hospitalskirken

Interiør ca. 1965 (usikkert år, ukjent fotograf)
Tegning av kirken, ukjent år, ukjent tegner, fra Byarkivet i Trondheim.

I dag (2018) betjenes kirken av sykehuspresten ved St. Olavs Hospital. Tidligere har følgende prester vært ved Hospitalet og i Hospitalskirken:

Referanser

  1. ^ Bratberg, Terje T.V. (1996). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 75. ISBN 8257306428. 
  2. ^ Rosvold, Knut A. (7. mars 2013). «Hospitalskirken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. desember 2018. 
  3. ^ Aas, Eyvind (1998). Arkitektur i Trondheim. En kort innføring i byens stilhistoriske utvikling. Trondheim: Brundalen videregående skole. 
  4. ^ R., Christiansen, Per (2009). Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251924757. OCLC 670471845. 
  5. ^ a b Trondhjems arkitektforening (1999). Arkitektur i 1000 år. En arkitekturguide for Trondheim. Trondhjems arkitektforening. ISBN 8299543304. 
  6. ^ Pedersen, Svein Henrik: Kirkebygging i Søndre Trondhjems amts landdistrikter 1780-1851. En undersøkelse av lokal- og sentraladministrative forholds betydning for behandlingen av og holdningene i kirkebyggesaker. Hovedoppgave, 1992.
  7. ^ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. 
  8. ^ Ekroll, Øystein (2012): Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur. Bla: Larsnes.
  9. ^ a b Bortinus, Haave (1931). Nogle oplysninger om Trondhjems hospitals historie og virksomhet. Trondheim: Trondhjems hospital. 
  10. ^ R., Christiansen, Per (2009). Hus med hedersmerke : historiske bygninger i Trondheim. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 9788251924757. OCLC 670471845. 
  11. ^ a b Rolf Grankvist (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondhjems hospital 1277-1977. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. ISBN 82-7028-464-5. 
  12. ^ Trondhjems historiske forening (1973). Trondheim i 1000 år - historisk guide. Trondheim: F. Bruns bokhandel. ISBN 8270283606. 
  13. ^ Schøning, Gerhard (1968). Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 
  14. ^ Terje Bratberg, Trondheim byleksikon 2008. «Hospitalskirken kirkegård» s. 240.
  15. ^ «Kirsten Knutssøn Wleügel». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 5. mars 2017. «(---) ho restaurerte sakristiet i Hospitalskjerka i Trondheim i 1929.» 

Litteratur

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 239–240. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 136–137. ISBN 82-7028-471-8. 

Eksterne lenker