Heinrich III av Meißen
Heinrich III av Meißen, også kalt Heinrich den opplyste (født ca. 1215 i Meissen, død 15. februar 1288 i Dresden), var yngste sønn av Jutta av Thüringen (1184–1235) og markgrev Dietrich, kjent som «Dietrich den betrengte» (1162-1221).[3] Selv var han markgreve av Meißen Heinrich III 1221-88, Heinrich IV markgreve av Lausitz, landgreve av Thüringen og Pfalzgreve av Sachsen fra huset Wettin.[4] Han giftet seg med Konstanze av Babenberg (6. mai 1212- før 5. juni 1243) som han fikk to sønner med. ![]() Heinrichs første erfaringer på slagmarken var et korstog inn i Prøyssen i 1237, i kamp med Pommerns hedenske prusai («gammelprøyssere»). Deretter ble Balga-borgen oppført i det nåværende Kaliningrad oblast som administrasjonssentrum for den tyske orden, dokumentert av Peter av Dusburg i Chronicon terrae Prussiae.[5] Balga-åsen var sete for den gammelprøyssiske festningen Honeda da den ble beleiret av Heinrich i 1237. I 1239 ble festningen erobret av den tyske orden, ledet av Dietrich av Bernheim.[6] [7] Heinrich huskes også som lyriker og minnesanger.[8] I maktkampen mellom Hohenstauferen keiser Fredrik 2. og pave Gregor 9. støttet Heinrich keiseren. Som takk fikk han sin mors hjemtrakt Thüringen i len av keiseren i 1242, og i 1243 fikk han sin sønn Albrecht 2. (kjent som «Albrecht den avvikende»[9]) forlovet med Fredrik 2.s datter Margaretha (1241-70), født i keiserens tredje ekteskap da han var gift med Isabella av England (1214-41), datter av Johan uten land.[10][11] Albrecht og Margaretha giftet seg i 1255 og ga Heinrich tre sønnesønner.[12] Referanser
Information related to Heinrich III av Meißen |