PROFILPELAJAR.COM

Emil du Bois-Reymond
Født	7. nov. 1818; Berlin
Død	26. des. 1896 (78 år); Berlin
Beskjeftigelse	Lege, fysiolog, universitetslærer, fysiker, zoolog, nevrolog
Akademisk grad	Doktorgrad (1843); professor (1846) (avlagt prøve: habilitasjon)
Utdannet ved	Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität; Humboldt-Universität zu Berlin; Französisches Gymnasium Berlin (–1837)
Doktorgrads-; veileder	Johannes Peter Müller
Far	Felix-Henri du Bois-Reymond
Søsken	Paul Du Bois-Reymond
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen
Gravlagt	Französischer Friedhof
Medlem av	12 oppføringer Royal Society; Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1851–) (ordinær medlem); Kungliga Vetenskapsakademien; Det ungarske vitenskapsakademiet; American Academy of Arts and Sciences (1886–); Accademia Nazionale dei Lincei (1853–) (korresponderende medlem); Det russiske vitenskapsakademi (1892–); Bayerische Akademie der Wissenschaften; Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen; National Academy of Sciences (1892–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences); Deutsche Physikalische Gesellschaft (1845–) (stiftende medlem); Berlin Society for Anthropology, Ethnology, and Prehistory (1869–) (stiftende medlem)
Utmerkelser	Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1877); Helmholtz-medaljen (1892); Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1873); Æresdoktor ved Universitetet i Wien; Utenlandsk medlem av Royal Society (1877)
Arbeidssted	Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (1855–) (arbeidsområde: fysiologi, professor); Berliner Akademie der Künste (1849–) (dosent)
Fagfelt	Elektrofysiologi, fysiologi
Doktorgrads-; studenter	Karl Wilhelm von Kupffer
	Emil du Bois-Reymond på Commons

Emil Heinrich du Bois-Reymond (født 7. november 1818 i Berlin, død 26. desember 1896 samme sted) var en tysk fysiolog. Han forsket på elektriske fenomener i dyrevev og betraktes som elektrofysiologiens opphavsmann.

Liv og virke

Familiebakgrunn og utdanning

du Bois-Reymond var sønn av en klokkemaker fra Neuchâtel i Sveits, som takket være begavelse og hardt, målrettet arbeid^[11] ble statstjenestemann i Berlin.^[12] Moren, Minette Henry, var datter av en predikant i Berlins franske diaspora.^[11] Både moren og faren kom fra velansette hugenottslekter.

du Bois-Reymond studerte teologi, filosofi og psykologi ved Universitetet i Berlin fra 1837, og mellom 1838 til 1839 logikk, metafysikk, antropologi, botanikk, geologi, geografi og meteorologi ved Universitetet i Bonn. Deretter vendte han tilbake til Berlin for å studere medisin.^[13]

Vitenskapelig virke

Fra 1841 arbeidet du Bois-Reymond under Johannes Müller.^[12] I 1843 avla han doktorgrad i fysiologi ved Universitetet i Berlin.^[13] Sammen med Ernst Wilhelm von Brücke og Alfred Wilhelm Dove etablerte han i 1845 Physikalische Gesellschaft.^[13] Da Müller døde i 1858, etterfulgte du Bois-Reymond ham i lærestolen for fysiologi.^[12]

du Bois-Reymond er kjent for sin forskning på elektrisk aktivitet i nervesystemet og i muskelfibrene.^[14] Han oppfant instrumenter til bruk i denne forskningen, blant annet et nervegalvanometer. Sammen med Carlo Matteucci regnes han som grunnlegger av elektrofysiologi,^[12] studiet av den elektriske aktiviteten i organismen. Fra 1877 ledet han et nyopprettede fysiologisk institutt i Berlin.^[12]

Videre ble du Bois-Reymond kjent for sitt syn på migrene. Han brukte sin egen erfaring som utgangspunkt for en forklaring som i dag ikke regnes som helt korrekt, selv om årsakene til lidelsen fremdeles ikke er fullstendig forstått.^[12]

du Bois-Reymond var forkjemper for observasjon og eksperimentering, og å bygge opp kunnskap om naturfenomener trinn for trinn. Han kjempet rasende mot metafysikere og naturfilosofer, «denne kollegaen som startet med metaller og som endte med nattverden»^[15] dvs skrivebordstenkere som konstruerte sin forståelse av naturen ut fra a priori forutsetninger, og som ikke så det som nødvendig å gå ut for å studere naturfenomenene. Særlig lot han vitalister og neovitalister få gjennomgå.^[11]

Fra 1876 var han Det prøyssiske vitenskapsakademis faste sekretær.^[13]

Utmerkelser

I 1877 ble du Bois-Reymond ble innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.^[16]

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Emil Heinrich Du Bois-Reymond, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Emil-Heinrich-Du-Bois-Reymond, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Base biographique, oppført som Emil Du Bois-Reymond, BIU Santé person ID 5678^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 125-131, bind 1, 1896^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ “I Was Delighted and Aghast at the Treasure Trove of Materials on Russian Genetics”^{[Hentet fra Wikidata]}
^ geschichte.univie.ac.at^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c (de) P. Grützner: «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 48, Duncker & Humblot, Leipzig 1904, s. 118–126.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f J.M.S. Pearce: «Emil Heinrich Du Bois-Reymond (1818–96)», Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry, vol. 71, nr. 5, 2001, s. 620.
^ ^a ^b ^c ^d «Du Bois-Reymond, Emil Heinrich», Max Planck Institute for the History of Science, Berlin. Lest 24. oktober 2015.
^ «Emil Heinrich Du Bois-Reymond», Britannica Online. Lest 24. oktober 2015.
^ "dessen Colleg mit den Metallen anfing und mit dem Abendmahl endigte"
^ Verzeichnis der Mitglieder des Ordens Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Nach Aufnahmejahren ^{[død lenke]}, Orden Pour le mérite für Wissenschaften und Künste. Lest 24. oktober 2015.