Fra 1911 til 1914 var han ministerresident i Cetinje i Montenegro. Dette var unfder Balkankrigene. Han var til stede den 27. april 1913 da Østerrike krevde overfor kong Nikola at Montenegro skulle returnere Scutari til Albania.
Mest kjent er han blitt ved sin tjeneste fra 1914 til 1919 som ministerresident i Mexico.[4]
Etter at den tysk-støttede president Victoriano Huertas favgang og eksil i 1914, var den tyske innstilling overfor den nye president, Venustiano Carranza, markant negativ. Eckardt anså at Carranzas regjeringsministerier var sinnbilder på vulgaritet og forderv. Hans holdning overfor presidenten forble bitter, til tross fot de forsøk Carranza gjorde for å få has på anti-tyske publikasjoner. Eckhard beskrev presidenten som en pedantisk middelmådighet.
Eckardt fikk tidlig i 1917 det såkalte Zimmermann-telegrammet; instrukser fra Berlin om at han skulle fremlegge for president Venustiano Carranza et forslag i to deler: For det første å inngå i allianse med Tyskland, og for det andre om å gå til krig mot USA dersom USA skulle oppgi sin nøytralitet under verdenskrigen ved å inntre på britisk side. Telegrammet ble snappet opp av britisk etterretning og dechiffret, og offentliggjort i USA. Selv om innholdet således allerede var sendt, fremla Eckardt forslagene en måned etter de var avsendt for den meksikanske utenriksminister Cándido Aguilar. Aguilar var velvillig, men til sist avviste han og presidenten forslaget, hovedsakelig fordi innholdet allerede var blitt alment kjent.
^Georg von Hertling, Hugo Graf von und zu Lerchenfeld auf Köfering und Schönberg: Briefwechsel Hertling-Lerchenfeld 1912–1917. Dienstliche Privatkorrespondenz zwischen dem bayerischen Ministerpräsidenten Georg Graf von Hertling und dem bayerischen Gesandten in Berlin Hugo Graf von und zu Lerchenfeld H. Boldt. 1973, s. 823 (Auszug)
