PROFILPELAJAR.COM

Shkodër
	Shkodër
Land	Albania
Prefektur	Shkodër
Postnummer	4001–4007
Retningsnummer	22
Areal	872,71 km²
Befolkning	135 612 (2011)
Bef.tetthet	155,39 innb./km²
Høyde o.h.	13 meter
Nettside	bashkiashkoder.gov.al/
	Posisjonskart Shkodër Shkodër (Albania)
	; Shkodër; 42°04′00″N 19°30′00″Ø
	Shkodër på Commons

Shkodër (Shkodra i bestemt form; latin: Scodra; italiensk: Scutari; serbisk: Skadar) er en by ved Shkodërsjøen i det nordvestre Albania. Den er en av Albanias eldste og mest historiske byer, såvel som et viktig kulturelt og økonomisk senter. Shkodërs befolkning ble i 2005 anslått til 109 604, og økt til 135 612 ved folketellingen i 2011.^[1]

Den er hovedstaden i det omliggende prefekturet eller fylket med samme navn, Shkodër, en av tolv i Albania. Byen er en av de eldste byene i Balkan og den fjerde mest folkerike i landet. Den har sterk innflytelse på kultur, religion, kunst og underholdning i nordlige Albania. I løpet av byens mange ulike historiske epoker har den beholdt sin status som en betydelig by i en større region grunnet dens strategiske posisjon nær Adriaterhavet og til italienske havner, mens også til veier og ruter over land til andre byer og landsbyer i naboregionene.

Etymologi

Etymologien for Shkodër er emne for akademisk debatt. navnet ble først bevitnet i antikken i den latinske formen Scodra, den antikke greske formen Σκόδρα, etter at de ble oppdaget mynter fra 100-tallet f.Kr.^[2]^[3]^[4] Men den endelige opprinnelse til stedsnavnet er usikker.^[5]

Den ytterligere utviklingen av navnet har også vært emne for diskusjon blant lingvister over albansk uttale. Mens Eqrem Çabej og Shaban Demiraj mener at Skodra utviklet seg til moderne Shkodra, som bevis på regulær utvikling i det albanske språket, har Joachim Matzinger argumentert at det ikke viser bestemte og kjente fonologiske endringer som ville ha skjedd om navnet hadde vært i kontinuerlig bruk i ur-albansk siden før romersk tid ^[6]^[7]^[5]

Kort historie

Shkodër er en av Europas eldste byer. Den var opprinnelig en illyrisk bosetning. Den ble innrettet som hovedstad for kongedømmet Illyria under Gentius' herrevelde, og kapitulerte deretter for romerne i 168 f.Kr.

Etter Romerriket falt fra hverandre kom byen under varierende herskere. Under navnet Scutari tilhørte byen i perioden 1396-1479 republikken Venezia, noe som ga sterke forbindelser til Italia,^[8] og deretter Det osmanske rike. Den albanske folkestammen bushati gjorde byen selvstendig i 1760.

Etter 1831 undertrykte Det osmanske rike byens selvstendig og gjorde Shkodër til huvedstad i vilayeten med samme navn. Etter Prizrenligaen var nedkjempet i 1881 spilte Shkodër en fremtredende rolle under den albanske frihetskampen. Under ledelse av kong Nikola I beleiret Montenegro Shkodër den 22. april 1913, men etter sterkt påtrykk fra stormaktene ble den montenegriske hæren tvunget til å trekke seg tilbake allerede den 9. mai. Shkodër var blitt del av det nydannede Albania 28. november 1912.

I 1916 havnet byen under Østerrike-Ungarns styre. Under andre verdenskrig inntok tyske tropper byen og den forble okkupert frem til 1944.

Befolkningen, med et stort innslag av muslimer, spilte en fremtredende rolle i den albanske politiske reformperioden 1990–1991. Shkodër ble sentrum for en sterk demokratisk bevegelse som motarbeidet kommunismen i Albania.

Referanser

^ Nurja, Ines (2013): Censusi i popullsisë dhe banesave / Population and Housing Census – Shkodër 2011 (PDF). Rezultatet Kryesore/Main Results. Hrsg.: Instituti i Statistikës. Pjesa/Part 1. Adel Print, Tirana, s. 84.
^ Krahe, Hans (1925): Die alten balkanillyrischen geographischen Namen auf Grund von Autoren und Inschriften. Heidelberg. s. 36.
^ Klaudios Ptolemaios: Geografike II.16.; Polybios: Historier, XXVII.8.
^ Wilkes, John (1992): The Illyrians, ISBN 0-631-19807-5, s. 177–179.
^ ^a ^b Matzinger, Joachim (2009): «Die Albaner als Nachkommen der Illyrer aus der Sicht der historischen Sprachwissenschaft» i: Schmitt, Oliver Jens; Frantz, Eva Anne: Albanische Geschichte: Stand und Perspektiven der Forschung. München: Oldenbourg. s. 22–24.
^ Cabej, Eqrem (1974): "Die Frage nach dem Entstehungsgebiet der albanischen Sprache". Zeitschrift für Balkanologie. 1012, s. 7–32.; sitert etter Matzinger (2009).
^ Demiraj, Shaban (1999): Prejardhja e shqiptarëve nën dritën e dëshmive të gjuhës shqipe. Tirana. s. 143–144.; sitert etter Matzinger (2009).
^ «The mountain girls making bras for Europe's chests», BBC New 12. august 2018