Frank Fetter
Frank Albert Fetter (født 8. mars 1863, død 21. mars 1949) var en amerikansk økonom som tilhørte den østerrikske skole innenfor økonomisk teori. Fetters bøker, blant dem The Principles of Economics («Økonomiens prinsipper»), bidro til å øke amerikansk interesse for den østerrikske skolens teorier og økonomer, som Eugen von Böhm-Bawerk, Friedrich von Wieser, Ludwig von Mises og Friedrich von Hayek. Fetter er særlig kjent for å ha kritisert Robert Malthus’ befolkningsteori. Som en forsvarer av markedsverditeorien, understreket Fetter viktigheten av det økonomiske begrepet kalt tidspreferanse. Han kritiserte økonomen Irving Fisher for å ha forlatt tidspreferanse i sin renteteori, hvilket han tidligere hadde utredet og forsvart i boka The Rate of Interest fra 1907. Biografi![]() Frank Fetter ble født i Peru, Indiana i en Kveker-familie under den amerikanske borgerkrigen.[3] Fetter var svært arbeidsom, og begynte allerede å studere ved Indiana University i 1879 i en alder av seksten år. Her ble han medlem av broderskapet «Phi Kappa Psi Fraternity».[4] Fetter skulle egentlig ta eksamen i 1883, men forlot universitetet for å drive familiens bokhandel da han fikk høre om sin fars sviktende helse. I pausene fra arbeidet i bokhandelen fikk han muligheten til å fordype seg i økonomisk teori, som han i sitt senere liv videreutviklet og nøt anerkjennelse for. Fetter leste blant annet mye av Henry George, særlig boka Progress and Poverty fra 1879.[5] Etter åtte år fortsatte Fetter studiene, og fullførte sin bachelor i 1891. I 1892 fikk hans lærer ved Indiana University, Jeremiah W. Jenks, en stilling ved Cornell University på den nystiftede avdelingen President White School of History and Political Science og fikk dermed vedlikeholdt et nært vennskap til Fetter i denne perioden. Fetter fullførte sin master i filosofi det samme året. Jenks overtalte Fetter til å studere ved Sorbonne-universitet under Johannes Conrad i Paris. Fetter tok filosofisk doktorgrad i 1894 ved Universitetet i Halle i Tyskland, med en avhandling som kritiserte Malthus’ befolkningsteori.[6] Han var gjennom sitt medlemskap i Phi Kappa Psi-broderskapet også medlem av Cornells Irving Literary Society. Etter å ha tatt doktorgraden underviste Fetter ved Cornell University, men forlot universitetet raskt, da han ble tilbudt en stilling som professor ved Indiana University. I 1898 forlot han Indiana til fordel for Stanford University, men forlot også det universitetet kun tre år senere, på grunn av en konflikt vedrørende akademisk frihet. Etter å ha forlatt Stanford i 1901, dro Fetter tilbake til Cornell, hvor han ble i ti år.[3] Til tross for sine ideologiske overbevisninger og personlige kontakt med ledende økonomer fra den østerrikske skole, som Eugen von Böhm-Bawerk og Friedrich von Wieser, i tillegg til hans fordelaktige anmeldelser av bøkene til Ludwig von Mises og Friedrich August von Hayek, referte Fetter til seg selv, Thorstein Veblen, og Herbert J. Davenport mer spesifikt som medlemmer av «den amerikanske psykologiske skolen».[7][8] Fetter var kritisk til Franklin D. Roosevelts planer om å gjøre slutt på gullstandarden, og drev sammen med flere andre økonomer lobbyvirksomhet mot det de vurderte som en gradvis bevegelse mot fiat-penger i pengetilførselen.[9] Innflytelse og anerkjennelse![]() I 1909 ble Fetter i en alder av 46 honorert med en æresdoktorat i jus (LL.D.) fra Colgate University,[3] og ble utpekt som president til American Economic Association i 1913.[10] Øvrige æresdoktorater ble gitt til Fetter av Occidental College i 1930 og Indiana University i 1934.[11][3] Fetters avhandling, Principles of Economics (1904), ble av Herbener sett på som nasjonaløkonomiens bok uten sidestykke, frem til Ludwig von Mises’ avhandling fra 1940, Nationalökonomie."[5] I forordet til 1977-utgaven av Fetters Capital, Interest, and Rent bemerker Murray Rothbard at han selv først ble introdusert til Fetters teorier og arbeid gjennom en fotnote i Mises’ bok Human Action. Rothbard skrev i tillegg at Fetters renteteorier var «østerrikske» [overført betydning], og hadde påvirket ham kraftig når det kom til økonomisk teori.
Etter Fetters død i 1949 skrev J. Douglas Brown, senere dekan ved Princeton University, en hyllest for Fetter i American Economic Review.[13] Publikasjoner![]()
Referanser
Eksterne lenker
Information related to Frank Fetter |