Frank-Walter Steinmeier
Født		5. jan. 1956[1][2][3][4] (68 år) Detmold (Tyskland)[5][4]
Beskjeftigelse		Politiker
Akademisk grad		Doktorgrad[6] dr.juris (1991)[7]
Utdannet ved		Universitetet i Giessen (1976–1982) (studieretning: juss)[4]
Ektefelle		Elke Büdenbender (1995–)[8]
Barn		Merit Steinmeier
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1975–)[4]
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Aktion Deutschland Hilft[4] Deutscher Evangelischer Kirchentag[4] Deutsches Evangelisches Institut für Altertumswissenschaft des Heiligen Landes[4] Angela Merkels første regjering Angela Merkels tredje regjering
Utmerkelser		42 oppføringer Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2006)[9] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2007)[10] Fortjenstordenen (2009)[11] Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (2016) Storoffiser av Æreslegionen (2017)[12] Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2015)[13] Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2017) Storkjede av Infante Dom Henriks orden (2018)[11] Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2018)[14] Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (2019)[15] Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Æresdoktor ved Paderborn Universitet (2016) Æresdoktor ved det Libanesiske Universitet (2018) Den islandske falkeorden Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden[16] Order of Merit of the Ministry of Foreign Affairs (2017)[17] 1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2017) (deles ut av: Andrej Kiska, Slovakias president)[18] Ridder av Elefantordenen (2021) (deles ut av: Danmarks monark)[19] Ignatz Bubis Award (2016) Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Stara Planina-ordenen Den Kongelige Norske Fortjenstorden Fortjenstordenen Ærestegnet for fortjenester Storkors av Æreslegionen Det hvite dobbeltkorsets orden Finlands hvite roses orden Infante Dom Henriks orden Den nasjonale fortjenstorden (Ecuador) Trestjerneordenen Republikken Italias fortjenstorden Ordenen pro merito melitensi Den nederlandske løves orden Serafimerordenen Ordenen for enestående tjenester Elefantordenen Isabella den katolskes orden Order of the Bath Den nassauske husorden av den gylne løve Makarios IIIs orden Stjerneordenen Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2022)[20]
Nettsted		www.frank-walter-steinmeier.de
Tysklands president
19. mars 2017–
Forgjenger		Joachim Gauck
Tysklands utenriksminister
2005–2009
Regjering		Merkel I
Forgjenger		Joschka Fischer
Etterfølger		Guido Westerwelle
Tysklands visekansler
2007–2009
Regjering		Merkel I
Forgjenger		Franz Müntefering
Etterfølger		Guido Westerwelle
Tysklands utenriksminister
2013–2017
Regjering		Merkel III
Signatur
Frank-Walter Steinmeier på Commons

Frank-Walter Steinmeier (født 5. januar 1956 i Detmold) er en tysk jurist og politiker (SPD) og forbundspresident i Tyskland. Steinmeier var i 2017 SPD og CDU/CSUs felles kandidat til presidentvalget, og fikk også støtte fra FDP og Die Grünen. Han ble gjenvalgt under presidentvalget i 2022 med 1045 av 1437 avgitte stemmer.^[21]

Frank-Walter Steinmeier har arbeiderklassebakgrunn og gikk på gymnasiet i Blomberg fra 1966 til 1974. Han avtjente deretter verneplikt frem til 1976. Fra 1976 studerte han jus og deretter statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität i Giessen. Han avla den første juridiske statseksamen i 1982, og den annen juridiske statseksamen i 1986. Steinmeier ble vitenskapelig medarbeider ved institutt for offentlig rett og statsvitenskap ved Justus-Liebig-Universität. I 1991 tok han den juridiske doktorgrad med avhandlingen Bürger ohne Obdach (norsk: Borgere uten tak over hodet (altså hjemløse)).

Steinmeier ble som skoleelev medlem av SPDs ungdomsorganisasjon Jusos.

I 1991 ble han sekretær for medierett og mediepolitikk ved det nedersaksiske statskanselliet i Hannover. I 1993 ble han leder for statsministerens personlige kontor i Niedersachsen, som da var Gerhard Schröder. Han ble statssekretær i Niedersachsen og leder for statskanselliet i 1996.

I 1998 fulgte han med Gerhard Schröder til den føderale regjeringen som statssekretær, og fikk ansvar for etterretningstjenesten i kanslerkontoret. Etter Bodo Hombachs avskjed som sjef for kanslerkontoret, etterfulgte Steinmeier ham den 7. juli 1999, men etter eget ønske ikke med tittelen minister.

Mellom 1999 og 2005 var Steinmeier statssekretær og sjef for Forbundskanslerens kontor under Gerhard Schröder. Før det var han leder for statskanselliet i Niedersachsen, mens Schröder var ministerpresident i denne delstaten.

Steinmeier var en av Schröders nærmeste fortrolige. Han skrev grunnleggende strategidokumenter, blant annet om reformen av pensjons- og helsesystemet, og deltok i utarbeidelsen av Agenda 2010 og gjennomføringen av Hartz-reformene og skattereformen i 2003.

Han var Tysklands utenriksminister fra 2005 til 2009 og fra 2013 til 2017, og dessuten visekansler 2007–2009.

SPD og CDU/CSU kunngjorde i 2017 at Steinmeier var deres felles kandidat til vervet som Tysklands president ved valget i 2017.^[22] Han ble valgt 12. februar 2017.^[23] Steinmeier tiltrådte vervet som forbundspresident 19. mars 2017.^[24]

Steinmeier ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Steinmeier er gift. Hans kone Elke Büdenbender er dommer, og sammen har de en datter.

• (en) Frank-Walter Steinmeier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Frank-Walter Steinmeier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Frank-Walter Steinmeier på Internet Movie Database
• (fr) Frank-Walter Steinmeier på Allociné
• (en) Frank-Walter Steinmeier hos The Movie Database
• (en) Frank-Walter Steinmeier på Discogs
• (de) Frank-Walter Steinmeier på Facebook
• (de) Frank-Walter Steinmeier hos Forbundsdagen
• (de) Werner Perger (Zeit): Der Nachfolger
• (de) Werner A. Perger: Dr. Makellos. 2000
• (de) Hans-Peter Schütz (Stern): Frank Walter Steinmeier: Der Kanzler-Flüsterer. 2005