Angela Merkels tredje regjering var Forbundsrepublikken Tysklands tjueandre regjering. Den tiltrådte 17. desember 2013 og gikk formelt av etter valget 24. oktober 2017.^[1] Merkel III bygget på en koalisjon av CDU/CSU og det sosialdemokratiske SPD, en såkalt storkoalisjon. Regjeringen satt deretter 171 dager som forretningsministerium, til den ble avløst av regjeringen Merkel IV 14. mars 2018.^[2]

Etter forbundsdagsvalget høsten 2013 fikk CDU/CSU et knapt mindretall av representantene, mot et flertall bestående av SPD, Bündnis 90/Die Grünen og Die Linke. CDU/CSU førte samtaler om regjeringssamarbeid med Bündnis 90/Die Grünen, men disse førte ikke frem. Heller ikke SPD ønsket å inngå regjeringssamarbeid med De Grønne og Die Linke. Partiet gikk i stedet inn i sin andre koalisjonsregjering ledet av de kristeligdemokratiske partienes kanslerkandidat Angela Merkel. Dette var den tredje storkoalisjon mellom CDU/CSU og SPD siden opprettelsen av Forbundsdagen. Den første storkoalisjon var Kurt Georg Kiesingers regjering mellom 1966 og 1969.

Tysklands forbundspresident Joachim Gauck foreslo 16. desember 2013 overfor Forbundsdagen at Angela Merkel skulle gjenvelges til sin tredje periode som forbundskansler. Merkel ble deretter ved en avstemning i Forbundsdagen 17. desember gjenvalgt med 462 mot 150 stemmer og 10 avholdne.^[3] Det var tilstrekkelig med alminnelig flertall, det vil si 316 stemmer fra Forbundsdagens 631 medlemmer for å velge kansleren. Angela Merkel fremsatte samme dag forslag overfor forbundspresidenten om hvilke personer hun ønsket som medlemmer av regjeringen. De foreslåtte ministrene ble deretter utnevnt av presidenten. Under et møte i Forbundsdagen samme dag ble ministrene tatt i ed av forbundsdagens president.^[4]

Regjeringssjef	Bilde	Navn	Parti	Tiltredelsesdato	Fratredelsesdato	Statssekretær/Statssekretærer statsministre
Forbundskansler		Angela Merkel	CDU	22. november 2005		Helge Braun Monika Grütters Aydan Özoğuz
Stedfortredende kansler		Sigmar Gabriel	SPD	17. desember 2013
Departementer	Bilde	Navn	Parti	Tiltredelsesdato	Fratredelsesdato
Utenriks		Frank-Walter Steinmeier	SPD	17. desember 2013	27. januar 2013	Maria Böhmer Michael Roth
		Sigmar Gabriel	SPD	27. januar 2013
Innenriks		Thomas de Maizière	CDU	17. desember 2013		Günter Krings Ole Schröder
Justis		Heiko Maas	SPD	17. desember 2013		Ulrich Kelber Christian Lange
Finans		Wolfgang Schäuble	CDU	28. oktober 2009	24. oktober 2017	Steffen Kampeter til 3. juli 2015 Michael Meister Jens Spahn fra 3. juli 2015
		Peter Altmeier		24. oktober 2017 midlertidig
Næringsliv og energi		Sigmar Gabriel	SPD	17. desember 2013	27. januar	Uwe Beckmeyer Iris Gleicke Brigitte Zypries (til 27. januar 2017)
		Brigitte Zypries	SPD	27. januar 2017
Arbeid og sosial		Andrea Nahles	SPD	17. desember 2013		Anette Kramme Gabriele Lösekrug-Möller
Ernæring og landbruk		Hans-Peter Friedrich	CSU	17. desember 2013	17. februar 2014[5]	Peter Bleser Maria Flachsbarth
		Christian Schmidt	CSU	17. februar 2014
Forsvar		Ursula von der Leyen	CDU	17. desember 2013		Ralf Brauksiepe Markus Grübel
Familie, eldre, kvinner og ungdom		Manuela Schwesig	SPD	17. desember 2013	2. juni 2017	Elke Ferner Caren Marks
		Katarina Barley	SPD	2. juni 2017[6]
Helse		Hermann Gröhe	CDU	27. desember 2013		Ingrid Fischbach Annette Widmann-Mauz
Samferdsel og digital infrastruktur		Alexander Dobrindt	CSU	17. desember 2013		Dorothee Bär Enak Ferlemann Katherina Reiche til 4. februar 2015 Norbert Barthle fra 11. februar 2015
Miljø, naturvern, bygnings- og reaktorsikkerhet		Barbara Hendricks	SPD	17. desember 2013		Florian Pronold Rita Schwarzelühr-Sutter
Utdanning og forskning		Johanna Wanka	CDU	17. desember 2013		Stefan Müller Thomas Rachel
Samarbeid og utvikling		Gerd Müller	CSU	17. desember 2013		Hans-Joachim Fuchtel Christian Schmidt til 17. februar 2014 Thomas Silberhorn fra 17. februar 2014
Særlige oppgaver, sjef for kanslerkontoret		Peter Altmaier	CDU	17. desember 2013