Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Bjarne Restan
Født		27. okt. 1898 Stavanger[1]
Død		25. aug. 1969[2] (70 år)
Beskjeftigelse		Illustratør, tegneserietegner
Nasjonalitet		Norge

Bjarne Restan (født 27. oktober 1898 i Stavanger, død 25. august 1969) var en norsk tegneserietegner og illustratør. Restan var, ved siden av Jan Lunde og Rolf Kluge, den dominerende norske tegneserieskaperen på 1920-tallet. Restan skapte og tegnet omtrent 30 tegneserier som alle ble utgitt i norske aviser. Han er spesielt kjent som medskaper og tegner av tegneserien Sjur Sjursen vil bli kapitalist. I tillegg til at denne serien ble utgitt i "Arbeidermagasinet" ble den også utgitt som eget blad i 1930. Det gjør serien til en av 8-9 første norske tegneserieutgivelsene. "Sjur Sjursen" ble i begynnelsen tekstet av Otto Luihn. Mot slutten av serien skrev Restan tekstene selv.

Tidsskriftet "Profil" (nr 5/6, 1974) beskriver Bjarne Restan som Norges første politiske tegneserietegner. I utgivelse nr 5 i 1975 (side 41) skriver samme tidsskrift følgende: "Serien om Sjur Sjursen er helt særegen i norsk tegnetradisjon. Den er laget av en kommunist som konsentrerte evnene sine om å popularisere politiske konflikter i samtiden".

Av utdannelse hadde Restan bare folkeskole, samt en halv klasse i middelskolen – som han "rømte" fra. Han var selvlært som tegner. I humorboken "På Folkemunne" (Oslo, 1977) sto det å lese at Bjarne Restans beste tid var 1930-årene og opp til krigen. "... Han (Restan) var ytterst selvlært. Ikke satte han streken på arket for kunstens skyld. Den var en uforbeholden brukskunst, rask, flittig, nårsomhelst, sjelden tålmodig nok til å bli hengende på en vegg" (Nils J. Rud).

Bjarne Restan var med fra begynnelsen da Arbeidermagasinet (Magasinet for Alle) startet opp i november 1927. Til dette politisk radikale ukebladet leverte Restan novelleillustrasjoner, tegneserier og forsideillustrasjoner. Hans tegner- og kunstnerliv er omtrent i sin helhelt rammet inn av bladinstitusjonen Arbeidermagasinet. Det var her han var størstedelen av sitt liv.

I Arbeidermagasinet nummer 2 i 1927 begynte han og Otto Luihn tegneserien «Sjur Sjursen vil bli kapitalist». Denne serien gikk i Arbeidermagasinet frem til 1931. Arbeidermagasinets tegneseriesider om Sjur Sjursen ble også samlet og utgitt som et eget hefte. Dette heftet ble utgitt i 1930 (på Arbeidermagsinets eget forlag). Sjur Sjursen regnes for å være Norges første politiske tegneserie ("Profil", 1974). Serien er en politisk satire og kjennetegnes av Restans vidd og humor. Serien ble meget populær i sin tid.

Restan hadde en karakteristisk satirisk strek, med klar antinazistisk brodd. Under krigen ble Restan, på Quislings ordre, arrestert for en patriotisk illustrasjon til forsiden av Arbeidermagasinet nr 19 i 1942. Forsiden, med våren i Norge som motiv, viste det kongelige H7 merket i bjørkekvistene. Snudde man forsiden opp ned, kunne man se to mark på bakken som ynket seg til bokstavene "V" og "Q" (Vidkun Quisling). Restan ble satt fri etter et kort opphold i tysk varetekt (Artikkel fra Dagbladet 1. april 1948).

Bjarne Restan var den første tegneren av Johan Falkbergets «Solfrid i Bjørnstu og de syv svende». Denne romanen gikk som tegneserie i Arbeidermagasinet fra 1954 til 1955. Dette ble også den siste tegneserien fra Restan. Utover på 60-tallet ble han mindre aktiv på grunn av sykdom. Da Restan døde i 1969 var det bare ett år før også Arbeidermagasinet ble lagt død. Magasinet ble lagt ned i 1970.

Avisa "Friheten" (nr 61, 1979) skrev at "...Restan var en satiriker av klasse – og en dyktig karikaturtegner". Til tross for dette fikk aldri Bjarne Restan noen nasjonal anerkjennelse. Han skrev ikke bøker og stilte ikke ut på gallerier. Restan forble trofast mot Arbeidermagasinet og de oppdrag han fikk der.

For det ukentlige magasinet Vor Tid skapte og tegnet Restan følgende tegneserier:

1923:

• «Per og Peik i Sukkerlandet» (Fra ? til mars 1923).
• «Lillemand og Padden» (i magasin nr 35, 1923).

1924:

• «Per og Paal» (i magasin nr 2)
• «Paal og Pelles reise» (fra magasin nr 30 i 1924 til magasin nr 2 i 1925).

1925:

• «Tante Abelone, tante og katten» (fra magasin nr 5 til magasin nr 31 i 1925).

1926:

• «Da bjørnen og reven skulle dele likt sig imellem» (magasin nr 1 side 21).
• «Ping og Pang» (i nr 4 og nr 15).
• «Da Mikkel møtte Kvitbjørnen» (i nr 5, side 9).
• «Gutten som ikke var redd noenting» (nr 18).
• «Jim og Jumbo» (nr 23).
• «Professoren oppdager månen» (nr 42, side 19).
• «Juletreet» (nr 52, side 32).

1927:

• «Da hanen og vekkeruret skulle bytte stand og stilling» (sommernummeret, side 25).

1923:

• Fra nr 45 – nr 52; illustrasjoner og vitsetegninger.

1924:

• Fra nr 1 – nr 52; illustrasjoner og vitsetegninger.

1926:

• Nr 2 (side 10): Illustrasjoner, side 13 vitsetegninger.
• Nr 3 (side 7): Illustrasjoner, side 11 vitsetegninger.
• Nr 5 (side 26): Vitsetegninger.
• Nr 17 (side 5): Ill.
• Nr 18 (side 7): Ill.
• Nr 26 (side 4): Ill.
• Nr 30 (side 12): Illustrasjoner og vitsetegninger.
• Nr 40 (side 17): Illustrasjoner og vitsetegninger.
• Nr 49 (side 6): Ill.
• Nr 51 (side 11): Illustrasjoner (med selvportrett i karikatur).
• Nr 52 (side 26 og 37): Ill.

1927:

• Nr 27 (side 19): Ill.
• Nr 37 (side 4): Ill.
• Nr 49 (side 7): Billedkryssord.

1928:

• Nr 27 (side 1): Vitsetegning, side 8 ill.).
• Nr 28 (side 6): Ill.
• Nr 29 (side 8): Vitsetegning, side 11 ill.).
• Nr 30 (side 14): Ill.
• Nr 32 (side 4): Ill.
• Nr 44 (side 10): Ill.
• Nr 52 (side 6, 12, 14 og 27): Illustrasjoner.

For magasinet For Alle skapte og tegnet Restan følgende tegneserier:

1925:

• "Halvor og byttingen" (eventyr. 15 sider).
• "Per Gynt" (eventyr. ca 20 sider).
• "De tre Brødre" (eventyr. 13 sider. Serien fortsetter i 1926).

1926:

• forts. "De tre Brødre" (eventyr. 13 sider).
• "Prinsesse Gullborg" (eventyr. 15 sider).
• "Ola Tomsing" (eventyr. 16 sider).
• "Olaus Sokrates Olsen og Malla Xantippe, født Hansen" (43 sider. Humoristisk serie. Serien fortsetter inn i 1927).

1927:

• "Olaus Sokrates Olsen og Malla Xantippe, født Hansen" (43 sider. Humoristisk serie. Fortsettelse fra 1926).
• "Grauten som der var trollskap i" (eventyr. 6 sider).
• "Tommeliten" (eventyr. 11 sider).

For magasinet Teddy Magasin skapte og tegnet Restan følgende tegneserier:

1926:

• "Hinken" (humoristik serie. Serien gikk noen få ganger i 1926, før den ble overført til Tusen Hjems Magasin).

(før) 1928:

• "Mr Bigg" (ca 45 sider).

For magasinet Tusen Hjems Magasin skapte og tegnet Restan følgende tegneserie:

1927:

• • "Hinken" (humoristisk serie. 14 sider. Fra oktober 1927 – nr 15/16 1928).

For det ukentlige Arbeidermagasinet skapte og tegnet Restan følgende tegneserier:

1927:

• «Sjur Sjursen vil bli kapitalist» (fra Nr 2, 1927 til Nr 50, 1931 og fra nummer 18 til 52 i 1932)

1928:

• «De tre speidere» (i magasin Nr 10).

1954:

• «Solfrid i Bjørnstu og de syv svende» (fra magasin nr 35 i 1954 til nr 47 i 1955).

1955:

• «Solfrid i Bjørnstu og de syv svende» (fra magasin nr 35 i 1954 til nr 47 i 1955).

For magasinet Det Røde Magasin skapte og tegnet Restan følgende tegneserie:

1927:

• "Grisebust og Kjerringdatteren" (fra nr 11 til nr 21 i 1927).
• "Store Lars og Litle Lars" (fra nr 22 i 1927 til nr 25 i 1929).

For magasinet Fremtiden skapte og tegnet Restan følgende tegneserie:

ca 1928:

• • "Leif og Goggen" (9 sider).

For det ukentlige magasinet Ukens Journal skapte og tegnet Restan følgende tegneserie:

1929:

• "Ola og Pelle" (fra nr 17 til nr 34, 1929)

• Nummer 49: tidsskrift for Tegning, Illustrasjon og bokkunst – 3 – 2001.
• Magasinet nr 21, 1941.
• Tidsskriftet "Profil" nr 5/6 1974.
• Tidsskriftet "Profil" nr 5 1975.
• "På Folkemunne", 28.samling, Oslo 1977. Forlaget For Alle A/S.
• Friheten nr 61, 1979 (artikkelen "Tegnere i Magasinet").
• Hovudoppåve i nordisk: Historisk-filosofisk embetseksamen. Kunst for ein klasse. Ein ideologisk analyse av to teikneseriar (Universitetet i Bergen – 1978).