Bjarne Rokseth (1893–1971) var en gårdbruker på Frosta i Trøndelag som også var lokalpolitiker, poståpner og bankkasserer. Han var NS-oppnevnt ordfører i Frosta 1941–1945.
Han var sønn av Haakon Rochseth (1858-1937) og overtok gården Østre Logtun etter faren i 1926. Han ga den videre til sønnen Håkon i 1961.[2][3] Gården ligger like ved middelalderkirka Logtun.
Han gikk på Mære landbruksskole 1912–13.[4] Han hadde i 1918 verv i Nord-Trøndelag fotballkrets.[5] Han var redaktør for den nystartede lokalavisen Frostingen fra 1920 til 1934, etter at den opprinnelige redaktøren ble bedømt som for radikal, og avsatt.[6][7][8] I 1934 overtok han farens stilling som kasserer i Frosta sparebank, og hadde denne stillingen til 1945.[9]
Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1929, og representerte Bondepartiet.[10] Ved nyordningen under krigen (Kommunalforordningen), ble Rokseth utpekt til ordfører i Frosta fra januar 1941,[11] med forgjengeren Asbjørn Hogstad som varaordfører. Rokseth hadde fram til da vært varaordfører.[12]
I 1947 ble han dømt til 6 måneders fengsel, bot og erstatning, og fradømt stillingene som poståpner og bankkasserer.[13]
I 1950 satt han i styret for den NS-vennlige avisen 8. mai,[14] en forløper for Folk og Land.[15] Han var tilbake i lokalpolitikken som førstekandidat for Frosta frie velgerliste i 1951,[16] og kom inn i kommunestyret. Han var Bondepartiets ordførerkandidat i 1955,[17] men etter at Venstre og Kr.F. stemte på Arbeiderpartiets ordførerkandidat, ble Erling Wollan valgt til ordfører.[18] I 1956 vedtok Stortinget å redusere erstatningsbeløpet han ble idømt fra 17.000 til 10.000 kr.[19][20]
Hans kone Bergliot (1895-1977) var datter av Johan Andreas Johansen, brukseier på Tarva, ordfører og stortingsmann.[21]
