I julen 1889 holdt Anders Hovden den første prekenen på nynorsk. Nynorsk liturgi kom i bruk i 1918. I 1928 ble Nynorsk salmebok tatt i bruk.
Interiør
Altertavlen i Ørsta kirke er et alterskap fra sen middelalder. Det er trolig laget i Nord-Tyskland eller Nederland. Det stod i den gamle kirken til den ble revet. Etter noen år ble det bygget inn en altertavle med et bilde av nattverden og en teksttavle. På slutten av 1950-tallet ble skapet restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige form. Altarskepet er tredelt. På sidene av midtpartiet er det to svingbare dører.
En svært gammel kalk og disk skriver seg fra den forrige kirken. En messehagel nevnt i 1723 fantes fortsatt i 1911. Kirken har fortsatt en klokke fra den gamle kirken (trolig flere hundre år gammel). I 1906 ble det kjøpt ny kirkeklokke innsatt hengt ved siden av den gamle som ble tatt ut av bruk.[2]
En minnetavle (epitafium) fra gamlekirken viser Knud Wiig (Knut Nilssen Vik), kona Ragnelde Abelseth (Ragnhild) og seks barn med teksten: «Gud til Ære Dette Hans Huus til zirat Er Denne ovenstaaende Epitaphium foræret af Knud Nielsen Wiig og Ragnelde Laridtz Datter med sine Børen. Herren Holde sin Beskiermelse over alt. Anno 1703 den 28 Julius.» Knut Nilssen Vik var lensmann og kirkegverge, et verv kona Ragnhild overtok da han døde. Svigersønnen Ole Olson Hougsholm (1686-1748) kjøpte kirken av kongen ved det store kirkesalget omkring 1725.[3] Knut Vik var den største eiendomsbesitteren i Ørsta på den tiden og døde. Han ble trolig født i 1759 og døde mellom 1703 og 1723.[2]
Tidligere kirke
Ørsta som sogn eller kirkested er nevnt første gang i 1385 som «Oerstr kirkiv sookn». Den kan ha vært anneks til Volda fordi det ikke nevnes noen egen prest. Trondhjems Reformats 1589 fastsatte at Volda og Ørsta skulle være ett prestegjeld med navn etter Volda («Woldens Gieldt»), og med hovedkirke i Volda og kirke i Ørsta. Volda var da ett av fire prestegjeld på Sunnmøre. En korskirke i Ørsta er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra kring 1430, og kan være en god del eldre. Denne korskirken lå på nesten samme tomt som dagens bygg. Middelalderkirken skal ha hatt form som en gresk kors og var oppført i stavkonstruksjon. Denne stavkirken var trolig av Møre-typen (omtrent som den eksisterende Kvernes stavkirke). Den kan opprinnelig ha vært oppført som korskirke. Den kan også ha vært oppført som langkirke med korsarmene satt på senere. Stavkirken hadde trolig utvendige skråstøtter til avstiving. I 1665 ble tårnet beskrevet som ødelagt av torden. I 1722 ble bygget omtalt som en «ældgammel korskirke af stavbygning» med våpenhus og kledd med bord. Hver av korsarmene og koret ble da oppgitt å være 22 fot lange og 26 fot brede, det antas at da at vestskipet ble regnet med blant korsarmene og grunnplanet utgjorde da et regulært gresk kors. Våpenhuset var 14 ganger 16 fot. Nicolay Nicolaysen mente tverrarmene var tilføyd senere, mens Lorentz Dietrichson mente de var opprinnelige. Stavkirkene på Sunnmøre var de største i landet noe som kan skyldes at en eldre generasjon stavkirker hadde forfalt i det værharde området og allerede på 1300-tallet blitt erstattet av større bygg. Korsformen kan ha blitt inspirert av Nidarosdomen (Sunnmøre inngikk på den tiden i Nidaros bispedømme og Nidarosdomen ble utvidet til korsform omkring 1300). Stavkirken kan ha vært treskipet, men Karl Velle trekker dette i tvil på grunnlag av byggets lengdeforhold. I 1723 ble kirken med tilhørende gods solgt for 120 riksdaler til Ole Olsen Sandshavn (også kalt Vik, Hougsholm eller Hoksholm). Salget ble gjennomført ved auksjon 15. november 1723. Senere fikk Jørgen Høegh (Høgh) hånd om kirken. Jørgen Høgh var på den tiden en av de største eiendomsbesittere på Sunnmøre. Høghs enke Appollona f. Schønning forærte i 1799 en lysekrone til kirken med sitt eget navn innskrevet.[2][3]Hans Strøm skrev i 1766 at «Kirken bestaaer kun af Staver».[4] I notatboken frå 1756 skrev Strøm dessuten at den var «næt og nock den smuckeste af det slags Kircker paa Syndmør».[5] Kommunen kjøpte kirken i 1855. Da ny kirke ble oppført i 1863 ble materialene fra stavkirken brukt til bygging av Velle skole.[2]
^abcdKarl Velle: Litt om Ørstens kirke, kirkeeiere og gaarden Ørstenvik. Tidssrkrift for Sunnmør historiske lag, 2dre årgan, Aalesund, 1911.
^abEllingsen, Gunnar: Kyrkje og kristenliv i Ørsta annekssokn fram til 1837. Utkast til kyrkjesoge for Ørsta. Ørsta kommunes nettsider, 9.september 2010.
^Strøm, Hans (1762-1766): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge. Sorøe.: Trykt hos Jonas Lindgren.
^Strøm, Hans (1756): Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi SyndmørsFogderie forefindes indrettet Anno 1756. Utgitt 1997 ved Ragnar Standal, Kari Aalberg og Terje Aarset. Haramsøy: Haram kulturhistoriske lag, s.71.
Jens Christian Eldal og Jiri Havran (2002). «Ørsta kirke». Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 134-137. ISBN82-91399-11-5.
