PROFILPELAJAR.COM

Wisconsin
	Basisdata
Hovedstad	Madison
Største by	Milwaukee
Areal; - Totalt; - Land; - Vann	; 169 638,58 km²; 140 662,51 km²; 28 976,07 km²
Befolkning; - Tetthet	5 686 986 (2010); 33,52 innb./km²
Innlemmet	nr: 30 ; år: 1848
Forkortelse	WI
Tidssone	UTC -6/-5
	Politikk
Guvernør	Tony Evers
	Beliggenhet
	; Wisconsin (rødt) i USA
	Wisconsin på Commons

Wisconsin er en delstat i det sentrale USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Michigan i nord og øst, Illinois i sør, Iowa i sørvest og mot Minnesota i vest. I øst grenser staten mot Michigansjøen og i nord mot Øvresjøen. Wisconsin har fått tilnavnet Badger State. Som sin vestlige nabo, Minnesota, har Wisconsin en stor skandinavisk og tysk befolkning.

Historie

Den første europeeren, den franske oppdageren Jean Nicolet (1598–1642), kom til området i 1634. De første permanente bosetningene ble etablert i 1670 av franske handelsmenn og misjonærer. Det var en del av Ny-Frankrike, og det kom under britisk kontroll i 1763, og de avstod territoriet til USA i 1783. I 1787 ble det en del av Nordvest-territoriet og fra 1800 en del av Indiana-territoriet. På begynnelsen av 1800-tallet kom nybyggere fra Europa, da fremst fra den nordvestlige delen, til området og særlig fra Norge, Tyskland, Polen og andre europeiske land. I 1832 brøt Black Hawk-krigen ut, der indianerne som befolket området tapte. Abraham Lincoln deltok i krigen. I 1836 ble det opprettet et territorium med navnet Wisconsin-territoriet, og i 1848 ble det en del av det østlige territoriet til USAs 30. delstat. Den første norsk-amerikanske avisen, Nordlyset, ble grunnlagt i denne delstaten i 1847, og immigrantpioneren James Denoon Reymert fra Farsund var redaktør.

Demografi

Befolkningsutviklingen i Wisconsin 1820–2023^[1]
År	Folkemengde	%±
1820	1 444	- %
1830	3 635	151,7%
1840	30 945	751,3%
1850	305 391	886,9%
1860	775 881	154,1%
1870	1 054 670	35,9%
1880	1 315 457	24,7%
1890	1 693 330	28,7%
1900	2 069 042	22,2%
1910	2 333 860	12,8%
1920	2 632 067	12,8%
1930	2 939 006	11,7%
1940	3 137 587	6,8%
1950	3 434 575	9,5%
1960	3 951 777	15,1%
1970	4 417 731	11,8%
1980	4 705 767	6,5%
1990	4 891 769	4,0%
2000	5 363 675	9,6%
2010	5 686 986	6,0%
2020	5 893 718	3,6%
2023	5 910 955	0,3%
Kilder: 1910–2020^[2]

Wisconsin har alltid vært en etnisk heterogen stat. Mellom 1850 og 1900 kom det mange tyskere til staten, spesielt til de østlige delene. Det kom også en del skandinaver, som bosatte seg i nordvest. Etter 1900 kom det mange polakker, og etter andre verdenskrig mange afroamerikanere.

Pr. 2005 er 91 % av innbyggerne hvite. 6,5 % er afroamerikanere. Den største etniske gruppen er tyskættede (42,6 %), irskættede (10,9 %), polskættede (9,3 %) og norskættede (8,5 %).

85 % av Wisconsins innbyggere definerer seg som kristne. 55 % tilhører protestantiske trossamfunn, og 29 % er katolikker.

Økonomi

Wisconsin hadde i 2004 et bruttonasjonalprodukt på 211,7 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarer $32 157 pr. innbygger.

Tradisjonelt sett har Wisconsin vært preget av landbruk. Wisconsin er spesielt kjent for sine meieriprodukter og er den staten i USA som produserer mest ost. Dette gjenspeiles i delstatens kallenavn, «America's Dairyland». Gårdsbrukene er svært små fordi meieridriften er mindre plasskrevende enn korndyrking. Men avkastningen er stor. Bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin. Subsidiene til landbruket er følgelig relativt små.

I Wisconsin brygges det en del øl, og byen Milwaukee er tilholdssted for Miller Brewing Company. Foredling av mat er basis for mesteparten av statens industri, blant annet er Kraft Foods store i Wisconsin.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	227,2 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,7 %	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	10,2 %	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	34 701 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Justis

10. juli 1853 ble loven om opphevelse av dødsstraff godkjent. Den ble undertegnet av daværende guvernør Leonard J. Farwell^[3]

Wisconsin ble dermed den første delstaten som permanent avskaffet dødsstraff^[4]^[5]

Toppbyer

Appleton
Green Bay
Eau Claire
Kenosha
Madison, hovedstaden i staten
Milwaukee, den største byen i staten
Oshkosh
Racine
Janesville
Rhinelander
Wausau
La Crosse
Marshfield, best kjent for sine sykehus.

Fylker

Wisconsin er delt inn i 72 fylker (counties). Se Liste over fylker i Wisconsin.

Kjente personer

Referanser

^ «Wisconsin». census.gov. Besøkt 28. juni 2024.
^ «Historical Population Change Data (1910–2020)». Census.gov. United States Census Bureau. Arkivert fra originalen 29. april 2021. Besøkt 1. mai 2021.
^ «Leonard J. Farwell». «I 1853 session, undertecknade han en historisk handling som avskaffade dödsstraff i Wisconsin och ersatte den med en straff på livstids fängelse (1853 Wisconsin Act 103 ).[1] Detta gjorde Wisconsin till den första staten som avskaffade galge»
^ «Hvem var den siste personen som ble henrettet i Iowa?». Arkivert fra originalen 11. september 2022. Besøkt 11. september 2022. «10. juli 1853 ble loven om opphevelse av dødsstraff logget inn for å lage Wisconsin den første staten som permanent avskaffet dødsstraff»
^ «Jeffrey Dahmer». «I retten og i senere intervjuer uttalte Dahmer at han fortjente dødsstraff og ønsket seg selv å være død. Ohio gjeninnførte dødsstraff i 1974, men loven den gang ble ansett som grunnlovsstridig, så han kunne bare dømmes til livsvarig fengsel for sitt første drap i 1978. I Wisconsin hadde dødsstraff blitt avskaffet allerede i 1853. Dahmers sak førte til økte krav om gjeninnføring på begynnelsen av 1990-tallet, og 22 tilsvarende lovforslag ble fremlagt mellom 1991 og 1996, men alle mislyktes.»