Rhode Island er en delstat i USA i den historiske regionen New England. Med et totalareal på 4 005 km² er Rhode Island den minste delstaten og den tettest befolkede i USA. Nær 90 % av Rhode Islands innbyggere bor i eller rundt Providence og Pawtucket. Eggproduksjon er en viktig næringsvei i delstaten og den produktive hønserasen rhode island red har opphav der.[1] Rhode Island har alltid vært blant de økonomisk sterke statene og den ble tidlig industrialisert. Det er en god del småindustri blant annet innenfor gummi, metaller, maskiner og elektronikk. De historiske områdene av Providence og Newport er til dels bevart i opprinnelig form blant annet med noen av USAs eldste bygninger.[2]
Navn
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
I de senere årene har ordet Plantation i delstatens offisielle navn blitt utfordret, og 25. juni 2009 vedtok Rhode Island General Assembly å holde en folkeavstemning om uttrykket «and Providence Plantations» skulle strykes fra det offisielle navnet. De som ønsket å endre dagens navn, fremholdt at ordet plantation refererer til britisk kolonipraksis med etablering av bosetninger som utestengte den innfødte befolkningen. De argumenterte med at ordet symboliserte både utestengningen av de innfødte, og innføringen av slaveri både i koloniene og etter løsrivelsen fra England. Rhode Island avskaffet formelt slaveriet i 1652, men loven ble ikke håndhevet, slik at området tvert om ble regnet som «episentrum for den nordamerikanske slavehandelen» («the epicenter of the North American slave trade») tidlig på 1700-tallet, ifølge Brown Daily Herald.[3][4] Til forsvar for dagens navn påpekes at ordet plantation var et gammelt engelsk synonym for «koloni» uten noen referanse til slaveri. Folkeavstemningen som ble avholdt 2. november 2010, resulterte i et overveldende flertall for å beholde dagens navn (78 % mot 22 %).[5]
Kanskje var Torfinn Karlsevne der alt omkring 1020. På tomten etter hans gård Sandnes på Grønland er det funnet en kullklump av en type som ikke finnes på Grønland, antrasitt. På Rhode Island går en antrasitt-forekomst opp i dagen like ved kysten. Slik forklares også at nordboerne angivelig fant både ville vinbær og selvsådd hvete, for her vokste begge deler.[6]
Anne Hutchinson ble bannlyst fra Massachusetts høsten 1637 fordi hun hevdet at bare Gudsnåde gav frelse, og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør John Winthrop som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av justisminister, og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin naturlige plass»,[7] et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en prest. Hun og noen andre, inkludert William Coddington og John Clarke, grunnla byen Portsmouth på Aquidneck Island. I 1639 forlot Coddington Portsmouth og grunnla Newport på Aquidneck Island.
Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og Philip Sherman den første sekretær. I 1643 grunnla Samuel Gorton Shawomet, som nå kalles Warwick.
Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i 1644. 18. mai1652 innførte Rhode Island den første loven i Nord-Amerika som forbød slaveri, men denne loven ble ikke håndhevet og slavehandelen florerte.[3][4]
Karl II av England gav John Clarke en kongelig kontrakt 8. juli1663 til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av de tretten koloniene som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før den industrielle revolusjonen, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som demokratisk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til 1842.
1664 ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet HOPE.
Kong Filips krig fant sted i 1675–1676. Kong Filip (Metacomet) var høvdingen av Wampanoag-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, Massasoit. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.
Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet 4. mai1776. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte USAs konstitusjon (29. mai1790),[2] og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.
Ettersom den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I 1829 kunne ikke 60 % av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I 1842 skrev Thomas Dorr et utkast til en liberal konstitusjon som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, Samuel Ward King, motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til Dorr-opprøret. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i stemmeskatt.
Befolkning
United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Rhode Island til å være 1 051 302, en nedgang på 0,12 % fra folketellingen i 2010.[8]
Rhode Island har den høyeste prosentandel katolikker blant alle USAs delstater,[11] noe som skyldes den historisk sterke innvandring fra Irland, Italia, det fransktalende Canada, Polen og Libanon (maronitter), og senere fra Portugal og fra Latin-Amerika. Men selv om dette er slik, når ingen av statens fylker opp på listen over de ti mest katolske fylker i USA.[11] Rhode Island og Utah er de eneste to delstater der over halvparten av befolkningen tilhører ett enkelt trossamfunn.
.svg)
