Puerto Rico, offisielt Asociado de Puerto Rico (engelsk: Commonwealth of Puerto Rico), er en øygruppe i Karibia, med 3 944 259 innbyggere. Puerto Rico er et selvstyrt, uinnlemmet territorium som tilhører USA. Landet ble amerikansk koloni i 1898. Innbyggerne har ikke stemmerett ved amerikanske valg. Hovedstaden er San Juan. Puerto Rico har sin egen grunnlov og sine egne lovgivende, utøvende og rettslige grener. Forbindelsen med USA er gjennom delt statsborgerskap, valuta og forsvar.
Da Christofer Columbus kom til Puerto Rico på sin andre reise til den nye verden, var øya befolket av taino-indianere. Disse kalte øya for Borikén. Spanjolene ga øya navnet San Juan Bautista til minne om Johannes Døperen. Senere endret de navnet til Puerto Rico, som betyr rik havn. Puerto Ricos første guvernør var Juan Ponce de León.
Under den spansk-amerikanske krigen invaderte USA Puerto Rico. Invasjonen fant sted den 25. juli 1898. Da krigen var over, tok USA øya som krigsbytte fra Spania.
I 1947 ble det avholdt demokratiske valg. Luis Muñoz Marín ble Puerto Ricos første valgte guvernør etter valget i 1948.
I mai 2022 har medlemmer av kongressen som sponser konkurrerende lovforslag om hvordan man kan løse Puerto Ricos territorielle status og forholdet til USA, kommet sammen for å innføre ny lovgivning som kombinerer begge. Den foreslåtte lovgivningen kombinerer elementer av lovforslaget om statsstøtte som ble introdusert av representanten Darren Soto, D-Fla., og representanten Jennifer Gonzalez, Puerto Ricos ikke-stemmeberettigede medlem av kongressen og en republikaner, sammen med Puerto Ricos selvbestemmelseslov fra representanter Alexandria Ocasio-Cortez og Nydia Velázquez, begge New York-demokrater. Lovutkastet sier at en folkeavstemning for å avgjøre Puerto Ricos politiske status skal holdes 5. november 2023.[3]
Puerto Ricos politiske system er basert på maktfordelingsprinsippet. Den utøvende makten ledes av guvernøren, mens den lovgivende makten ligger i et parlament med to kamre: senatet og representantenes hus. Senatet ledes av senatets president, og representanthuset ledes av speaker. Den dømmende makten ligger hos Puerto Ricos høyesterett. Guvernøren og lovgiverne velges gjennom offentlige valg hvert fjerde år, mens dommerne utnevnes av guvernøren og godkjennes av senatet, etter amerikansk statsskikk.
Puerto Rico velger en residerende kommisjonær uten stemmerett til Representantenes hus. Valget foregår samtidig med USAs presidentvalg, og embetsperioden er fire år. Den nåværende kommisjonæren er Jenniffer Aydin González Colón, som tilhører PNP og republikanerne. Hun ble valgt i 2016.
Folkeavstemning over forhold til USA
Den 6. november 2012 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemning på øya over hvilken politisk tilknytning den skal ha til USA.[8][9] Dette hadde blitt gjort tre ganger før, i henholdsvis 1967,[10] 1993,[11] og 1998.[12]
Denne gangen ble det presentert et valg basert på to uavhengige spørsmål, for det første om velgeren var enig i å fortsette den eksisterende politiske tilknytningen eller ikke, og i tillegg et spørsmål med tre alternativ over hvilken ny status velgeren ønsket, gitt en endring.[13]
De tre valgmulighetene var:
Full løsrivelse som egen stat med full suverenitet
På det første spørsmålet stemte 54 prosent for å endre statusen. På det andre spørsmålet ble det flertall for å bli opptatt som delstat i USA, med 61,1 prosent av stemmene.[14]
Folkeavstemningen hadde ingen annen betydning enn å kartlegge hva Puerto Ricos innbyggere foretrakk, og det var opp til USAs Kongress å ta saken videre. Den 10. april 2013 bestemte den at det skal avholdes en ny folkeavstemning, denne gangen finansiert av USA. Den ble aldri gjennomført.
Det ble derimot avholdt en femte folkeavstemning 11. juni 2017, arrangert og betalt av Puerto Ricos myndigheter. Avstemningen ble imidlertid boikottet av alle partier, bortsett fra det regjerende PNP, og selv om 97% av velgerne sa ja til delstatsstatus, var deltagelsen rekordlav; kun 23%.
PDP er løselig tilknyttet demokratene og PNP er tilknyttet republikanerne, men har også en stor andel demokrater. Tidligere guvernør Louis Fortuna (2009-2013), er øygruppens første guvernør med tilknytning til republikanerne siden 1969. I tillegg har man ulike marginale partier som opererer som uavhengige.
Økonomi
Puerto Rico har lenge vært i økonomiske vanskeligheter, og har pr. 2017 en stor statsgjeld (103% av BNP i 2012) som nesten har ført samveldet til offentlig konkurs (de lokale myndigheter har alene en gjeld tilsvarende 68% av BNP i 2013). Økonomien er svært avhengig av USA, og har tradisjonelt vært konkurransedyktig. Men som en liten øygruppe, er Puerto Rico svært utsatt for internasjonale strømninger, og er bla. helt avhengig av import av olje, mat og råvarer til eksportindustrien. I søramerikansk kontekst, er landet blant de beste økonomiene, men over 40% av befolkningen lå per 2013 under USAs føderale fattigdomsgrense, og de ville blitt den fattigste delstaten med god margin. Pr. juli 2017 var Puerto Rico i føderale, rettslige forhandlinger med flere kreditorer for å forsøke å unngå full kollaps i de offentlige finanser.
Økonomiske nøkkeltall
Verdi
% av BNP
År, kilde
BNP
67,9 mrd US$
2006, Verdensbanken
BNP
86,5 mrd US$
2006, Commerce Dept,Bureau of Economic Analysis, US
.png)
