PROFILPELAJAR.COM

Colorado
	Basisdata
Hovedstad	Denver
Største by	Denver
Areal; - Totalt; - Land; - Vann	; 269 601,11 km²; 268 627,17 km²; 973,94 km²
Befolkning; - Tetthet	5 029 196 (2010); 18,65 innb./km²
Innlemmet	nr: 38 ; år: 1876
Forkortelse	CO
Tidssone	UTC -7/-6
	Politikk
Guvernør	Jared Polis
	Beliggenhet
	; Colorado (rødt) i USA
	Colorado på Commons

Colorado er en delstat i USA.

Geografi

Colorado er som Wyoming formet som et «rektangel». Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest.

Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 moh. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, på østsiden av fjellene.

Historie

Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet, men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado-gullrushet, men da gullet tok slutt tidlig på 1860-tallet ble mange av byene forlatt.

Colorado ble en stat i 1876, 100 år etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State.

Økonomi

Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Gårdsbrukene er relativt store, og landbruksarealet er også ganske stort i amerikansk målestokk. Mye er derimot beitemark.

Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er både luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i nærheten av Colorado Springs. Denver er et viktig transport- og finanssentrum.

Turisme er også viktig for Colorados økonomi, med skisentere i byer som Aspen.

Kullkraft er den suverent største energikilden, med en produksjon på 35,8 mrd kWh i 2006.

Økonomiske nøkkeltall	verdi	År. kilde
BNP	230,5 mrd US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet	4,3%	2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige	10,6%	2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb	39 186 US$	2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Politikk

Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender både demokrater og republikanere til Kongressen. Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2019 har fire demokrater og tre republikanere. Begge kamre i delstatsforsamlingen har et flertall demokrater; i delstatssenatet er det 19-16 og i delstatshuset er det 41-24. Demokratene erobret også guvernørembetet ved valget i 2006 og har holdt det siden. I 2004 gikk staten så vidt til George W. Bush, mens Barack Obama vant de ni valgmennene i 2008 og 2012 og Hillary Clinton vant 48-43 i 2016. Demokratene hadde partikonventet sitt i Denver i 2008.

Etter en folkeavstemning i 2012 ble all bruk av cannabis legalisert.^{[trenger referanse]}

Justis

Guvernør Jared Polis satte sin signatur på loven som gjør Colorado til den 22. delstaten i USA som avskaffer dødsstraff, - den 24. mars 2020.

loven gjelder drap begått etter 1. juli, - samme år.

Den siste henrettelsen i Colorado fant sted i 1997.

Da Gary Lee Davis fikk giftsprøyten ble han den eneste som er henrettet i delstaten siden USAs høyesterett opphevet forbudet mot dødsstraff i 1976.

To år før det stemte 61 prosent av Colorados innbyggere for å innføre dødsstraff etter at en høyesterettsdom i 1972 i praksis avskaffet straffeformen. Delstaten avskaffet også dødsstraff i en kort periode mellom 1897 og 1901.^[1]

Befolkningsutvikling

Kart over befolkningstetthet i Colorado population density map

Befolkningsutviklingen i Colorado 1860–2023^[2]
År	Folkemengde	%±
1860	34 277	- %
1870	39 864	16,3%
1880	194 327	387,5%
1890	413 249	112,7%
1900	539 700	30,6%
1910	799 024	48,0%
1920	939 629	17,6%
1930	1 035 791	10,2%
1940	1 123 296	8,4%
1950	1 325 089	18,0%
1960	1 753 947	32,4%
1970	2 207 259	25,8%
1980	2 889 964	30,9%
1990	3 294 394	14,0%
2000	4 301 262	30,6%
2010	5 029 196	16,9%
2020	5 773 714	14,8%
2023	5 877 610	1,8%
Kilder: Bureau of the Census^[3] 1790-1960^[4] 1900-1990^[5] 1990-2000^[6] 2010^[7]