Arizona ble 14. februar1912 den 48. delstaten til å bli innlemmet i USA. Arizona er kjent for sitt ørkenlandskap, spesielt de varme somrene og milde vintrene. De høyereliggende skog- og fjellområdene i nord har derimot en betydelig lavere temperatur. 1. juli2006 viste ny statistikk at Arizona har den raskeste befolkningsveksten i USA. Nevada har foreløpig annenplass.
Det finnes flere uenigheter rundt statsnavnets opphav. Mange mener det kommer fra det spanske uttrykket arida zona, som betyr «tørr region». Andre mener navnet kommer fra det indianske ordet arizonac, som betyr «stedet ved den lille kilde». Dette er kanskje den mest brukte forklaring, ettersom urbefolkningen hadde det som morsmål. En siste kilde mener navnet har baskisk opphav, og kommer fra uttrykket aritz ona, som betyr «det gode eiketre». Navnet Arizonac skal først ha blitt gitt til en sølvgruve i Sør-Arizona og senere forkortet til Arizona og gitt til hele området.
Etter den europeiske koloniseringen ble navn som Gadsonia, Pimeria, Montezuma og Arizuma og Arizona brukt om regionen. President Abraham Lincoln underskrev i sin presidentperiode at Arizona skulle være regionens eneste og permanente navn.
Arizona går også under sitt offisielle kallenavn «Grand Canyon State».
De første innbyggerne, indianerne, bosatte seg i Arizona mellom 16000 f.Kr. og 10000 f.Kr. Dette var indianere som mest sannsynlig flyttet fra Mellom-Amerika til Nord-Amerika, muligens for å drive med mammutjakt og finne nye ressurser og benytte seg av. Da istiden kom til en slutt, ble somrene våtere og varmere. Vintrene ble tørrere, og plantene tørket ut. I de sørlige delene av Arizona ble straks skogene til grassletter og grasslettene senere til ørkenen som er der i dag. Man regner med at en rekke indianersamfunn fantes i Arizona rundt 2000 f.Kr. Da hadde man også et klima tilsvarende det som er i dag.
Det var en rekke stammer som var bosatt i Arizona. De fleste av dem livnærte seg ved å dyrke jorden. Puebloindianere, som kanskje var av Arizonas største indianerstammer, lærte seg å spare vann. Da tørkeperiodene kom, tok de frem vannet de gjemte ifra solens gloheite varme. Puebloindianerne var fredelige, men ble ofte angrepet av apasjer, som også var bosatt i samme område. Pueblo betyr «bygd».
Dette var steinaldermennesker med redskaper og våpen av stein. De flyttet over store geografiske områder og klimasoner, hovedsakelig for å finne og utnytte ressurser. Sandtegninger på 30 meters størrelse er funnet på begge sider av Coloradoelven i sørvestlige Arizona og i sørøstlige California. Mange av tegningene symboliserer klapperslanger, fugler og mennesker. Disse stammene var avhengig av naturen, og brukte hva de fant.
Kilder tyder på at de første europeerne kom til Arizona i år 1528. Den spanske presten Marcos de Niza dro på leting etter rike byer i området i 1538/39 og rapporterte om Cibolas syv byer,[1]mytenes byer av gull[2] som Carl Barks laget en Donald Duck-historie om.[3] En annen spanjol, Francisco Vázques de Coronado, kom til Arizona mellom 1540 og 1542. Francisco havnet i Arizona på en tilsvarende gulljakt.
Senere, på 1600- og tidlig 1700-tallet, opprettet spanjolene en rekke misjonsstasjoner rundt om i Arizona. Det var hovedsakelig Francisco Eusebio Kino som stod for misjonsbyggingen. Befolkningen i Pimería Alta, sørlige deler av Arizona og Nord-Sonora, ble nå lært om kristendom for første gang. Ettersom spanjolene følte misjonsarbeidet i Arizona gikk bra, grunnla de bygdene Tubac og Tucson i 1775. Dette var de første siviliserte samfunnene i Arizona.
Senere på 1700-tallet startet de spanske kolonistene også med gruvedrift, særlig sølvgruver. Og på 1780- og 1790-tallet satte de opp en rekke apasje-camper rundt om i Arizona. Her ble indianerne tilbudt rasjonering. Indianerne fikk betalt for å ikke angripe europeerne. Dermed fikk spanjolene fritt utvide Ny-Spania mot nord, og Arizona ble en del av Ny-Spania. Økonomien var for det meste en primær eksistens-økonomi, med få og mindre viktige gull- og sølvgruver.
Da Mexico erklærte sin selvstendighet fra Spania i 1821, ble Arizona en del av det meksikanske territoriet Alta California. Revolusjonene hadde ødelagt den skjøre økonomien, og få aktive gruver var tilbake. Spanjolenes apasje-leire ble fjernet, og lovløse indianere dro rundt på plyndringstokter. Befolkningen bosatte seg nå bak bymurer for å føle seg trygge.
Amerikanske fjellmenn kom for første gang til Arizona i den første halvdelen av 1800-tallet. Bakgrunnen til at de første amerikanerne kom, var at de lette etter pelsdyr de kunne lage klær av. Og i 1846 ble de nordlige områdene av Mexico okkupert av USA. Dette skulle bli starten på den meksikansk-amerikanske krigen (1846 til 1848). Krigen endte to år senere med Guadalupe Hidalgo-traktaten og seier til USA. Over 70 % av dagens Arizona var nå amerikansk land. Amerikanerne betalte 15 millionerdollar for området, som følge av Guadalupe Hidalgo-trakaten.
Som følge av funnet av gull i Coloma, California i 1849, flyttet så mange som 50 000 gruvearbeidere til Arizona. Dette førte til en eksplosjon i folketallet og gruvedriften ble en stor og viktig inntektskilde for innbyggerne.
I år 1850 fikk Arizona og nabodelstaten New Mexico navnet «New Mexico Territory». Hovedstaden i regionen ble satt til Santa Fe i New Mexico, og Arizona ble i stor grad organisert derfra. I 1853 sendte president Franklin Pierce en forhandler ved navn James Gadsden til Mexico by i Mexico. Gadsden lyktes i sine forhandlinger med Santa Anna, og med Gadsden-avtalen fikk USA kjøpe resten av dagens Arizona og New Mexico. Disse områdene utgjorde 20–30 % av dagens sørlige Arizona.
Mot slutten av 1800-tallet sendte Brigham Young en rekke mormonere til Arizona. De grunnla en rekke mormoner-byer, deriblant Mesa, Snowflake, Heber og Safford. De bosatte seg også rundt Phoenix, Tempe og Prescott. I fjellområdene nord i delstaten var mormonerne de eneste bosatte.
Under den spansk-amerikanske krigen i 1898, meldte tusenvis av arizonere seg frivillig som soldater. Arizonerne kriget for det meste på USAs side under den cubanske uavhengighetskrigen. Av kjente krigere var blant annet Tom Horn, som tidligere hadde vært aktiv i en rekke apasje-kriger i Arizona. Krigen ble, til tross for at den varte under et år, en blodig kamp.
Under Den meksikanske revolusjonen fra 1910 til 1920 var det flere mindre kamper med meksikanere i Sør-Arizona og på den meksikanske grensen. Det var flere mindre kriger og sammenstøter, blant annet krigen om Ambos Nogales i 1918 og Pancho Villa-krigen i 1916. Samtlige kriger endte med overlegen amerikansk seier. Også under indianerkrigene fra 1775 til 1917 deltok en rekke folk fra Arizona. Også disse krigene vant Arizona og USA.
Gruvedrift har lenge vært en viktig inntektskilde. Dette er Lavender Pit i Bisbee, Cochise County.
Bomull- og kobberproduksjon ble raskt Arizonas to dominerende inntektskilder. Staten ble sterkt rammet av Den store depresjonen på 1930-tallet, og de daværende inntektskildene ble mer enn halvert. Samtidig som den store nedgangen i bomull- og kobberproduksjonen fant sted, vokste turismen sterkt. Dette skjedde i takt med den økonomiske nedgangen på de andre feltene og resulterte ikke i noen stor økonomisk nedgang for Arizona. Det var spesielt på 1920- og 1930-tallet at turismen tok seg virkelig opp i Arizona. Rancher som KL Bar og Remuda i Wickenburg, i tillegg til Flying V og Tanque Verde i Tucson, gav turistene mulighet til å se «ville vesten». Dette la grunnlaget for turismen. Senere åpnet tusenvis av overnattingssteder over hele delstaten.
The Arizona Biltmore Hotel i det sentrale Phoenix er åpent den dag i dag.[4] Det ble bygget på slutten av 1920-tallet.
Arizona ble ufrivillig USAs største hjem til tyske og italienskefangeleirer under andre verdenskrig. Også en rekke japanskeinterneringsleire dukket opp rundt i Arizona. Etter krigen ble leirene nedlagt, og flere kjøpt opp av rike familier. Maytag-familien kjøpte en leir i Phoenix og omdannet den til USAs største dyrepark, Phoenix Zoo.[5]
Den private Phoenix indianerskole[6] er en av USAs første indianerskoler. Her skal indianerbarn ha blitt oppdradd ut fra sin bakgrunn som urbefolkning, dette for å unngå for sterk påvirkning fra vestlig kultur.
Arizonas befolkning vokste kolossalt i etterkrigstiden, kanskje mest på grunn av air condition, en oppfinnelse som gjorde nye områder i ørkenstaten mer beboelige. I 1910 hadde Arizona 294 353 innbyggere og i 1970 1 752 122 innbyggere.
I nyere tid har Arizona blitt en stor turistmagnet. Turistene kommer på grunn av det varme været, og Arizona konkurrerer med stater som Florida i antall turister per år. Grand Canyon er også en viktig årsak til den store turistnæringen.
Periodevis langvarig tørke er et stort problem, og i 1999 erklærte ørkenstaten unntakstilstand. I mai 2021 var vannreservene nede i 51 %. Hele 95 % av det vestlige USA er rammet av tørke. Analyse av årringer i trær viser at det vestlige USA ble rammet av mega-tørker i flere tiår i perioden 800-1600, så det er stor risiko for at også den nåværende tørken vil strekke seg over tid.[7]
Den republikanskesenatorenBarry Goldwater, som er født og oppvokst i delstaten, stilte til presidentvalget i 1964. Goldwater led nederlag med en oppslutning på bare 38,4 %. En av de fem delstatene han vant, var hjemstaten Arizona.
Tre skip har fått navnet USS Arizona for å hedre delstaten.
Littlefield ved Virgin River Gorge i nordvestlige Arizona.
Geografi
Arizona er lokalisert i det vestlige USA, som en del av de fire hjørnestatene. Arizona er den sjette største delstaten rangert etter areal. Av delstatens 295 000 km², er omtrent 15 % av arealet privat eiendom. Mye av det resterende arealet er offentlige områder, nasjonalparker og indianerreservater.
Arizona er kanskje mest kjent for sitt enorme ørkenlandskap. Delstaten er også kjent for sitt klima, som kjennetegnes ved de ekstremt varme somrene og det milde vinterklimaet. Mindre kjent er kanskje de enorme skogområdene i de nordligere partene av staten. Disse skogområdene finnes spesielt i de sentralnordlige områdene, særlig rundt Colorado Plateau, og er en enorm kontrast til det tørre ørkenlandskapet i de sørlige delene av staten. Men i tillegg til skogområdene i nord har delstaten også andre landskap. Fjellandskap kan for eksempel finnes i over halvparten av staten.
De høyeste gullfurutrærne i verden, er å finne i Arizona. Disse vokser gjerne rundt Mogollon Rim, som går på tvers over de sentrale delene av Arizona. Det var også her Arizona hadde sin verste skogbrann noensinne i 2002. Arizona er hovedsakelig en del av Nord-Amerikas ørkenområder og er formet av sin forhistoriske vulkanske historie. Hele regionen hvor delstaten ligger, synker gradvis nedover som følge av vulkanismen.
Grand Canyon er en fargerik grop i Nord-Arizona, formet av Coloradoelven. Grand Canyon består stort sett av Grand Canyon nasjonalpark – en av de aller første nasjonalparkene i USA. President Theodore Roosevelt er kanskje den viktigste designeren av Grand Canyons nåværende utseende. Grand Canyon ble utformet av Coloradoelven, som laget kanalen gjennom millioner av år, er ca 446 kilometer lang og varierer i bredde mellom 6 og 29 kilometer. Dybden er enkelte steder over 1,6 kilometer. Nesten 2 milliarder år har gått siden Coloradoelven startet sitt arbeid med å lage Grand Canyon.
Sonoraørkenen var engang kun hjemmet til dem som var tilpasset den ekstreme sommervarmen. Phoenix var en liten landsby her frem til 1930-tallet, da turister begynte å strømme til bygda som følge av de varme temperaturene. I dag er Phoenix en av de største og viktigste byene i USA, samt den raskest voksende. Dette til tross for at byen er plassert midt i den glovarme ørkenen. Mellom 1960 og 1990 vokste byens befolking med mer enn 300 %. Dette har gjort byen til en av verdens raskest voksende byer.
Delstatshovedstaden Phoenix er også statens største by og fylkeshovedstad i Maricopa County. Den nest største byen er Tucson, deretter fire byer i utkanten av Phoenix: Mesa, Glendale, Chandler og Scottsdale. Så mye som 65 % av delstatens befolkning er bosatt i Phoenix eller områder rundt. I Phoenix og området rundt er det bosatt totalt 4,17 millioner (2007). Phoenix er USAs femte største by.
Det eneste stedet i delstaten med sommertid er Navajo i den nordøstlige regionen i delstaten.
Fylker
Fylkeskart av Arizona.
Arizona har 15 fylker. Pah-Ute County er ett av USAs få forhenværende fylker, offisielt anerkjent som et eget fylke i 1865, etter å ha tidligere vært en del av Mohave County. I 1871 ble fylket igjen en del av Mohave County. Fire fylker (Mohave County, Pima County, Yavapai County og Yuma County) ble opprettet i 1864 som følge av organiseringen av Arizona-yerritoriet i 1862. Da Arizona offisielt ble en amerikansk delstat i 1912, fikk samtlige daværende fylker status som fylker, unntatt La Paz County, som ble en del av Yuma County. I 1983 stemte Arizonas befolkning for å gi La Paz County tilbake statusen som et separat fylke.
Mange av fylkesnavnene er gitt for å hedre den store tilknytningen delstaten har til den amerikanske urbefolkningen. Hele ni av de femten fylkene har navn etter delstatens urbefolkning. Tre av de resterende fylkene har spanske navn, etter å ha vært en del av både Mexico og Spania. Dette er La Paz County, Santa Cruz County og Pinal County. Et annet fylke har fått navnet etter sin geografi. Graham County har fått navnet fra Mount Graham, som er et stort fjell i midten av fylket.
Det siste fylket, Greenlee County, fikk navn etter Mason Greenlee, en gruvearbeider fra Colorado som ankom i 1871. Han og følget hans overvintret, men dro hjem igjen da apasjene ble brysomme. Greenlee hadde funnet gull og var fast besluttet på å vende tilbake, solgte sin verdifulle gruve i Colorado og dro i 1878 tilbake til Clifton i Arizona, der han bodde resten av livet.[8]
Som følge av sitt store areal og variasjon i høyde har Arizona en stor variasjon i klimaforholdene. I de lavereliggende områdene er klimaet hovedsakelig tørt med svært varme somre og milde vintre. Klimaet er for det meste mildt fra høsten til tidlig vår, varierende fra ca 15 °C. November til februar er de absolutt kaldeste månedene. I denne tiden varierer oftest temperaturen mellom 4 og 24 °C, selv om frost ikke er sjeldent i enkelte deler av staten. I midten av februar begynner temperaturen å øke, og man får varme dager og kalde netter. Sommermånedene fra juni til september er svært tørre, og varmen varierer mellom 32 og 48 °C. Temperaturer på over 50 °C i ørkenområdene er ikke uvanlig i denne perioden. Som følge av et som regel tørt klima, er det høye temperatursvingninger mellom dag og natt i ørkenområdene. Svingningene kan være på så mye som 30 °C i sommermånedene.
Arizona har en gjennomsnittlig nedbør på 323 mm, som kommer i to regnsesonger, med kaldfronter fra Stillehavet. Dette skjer i løpet av vinteren og i monsunene på sommeren. Monsun-sesongen er som regel nærmere slutten av sommeren, ofte i juli eller august. Det er som følge av monsunene at store stormer, tornadoer og mye tordenvær oppstår i sommermånedene. Tornadoer og orkaner er svært sjeldne i Arizona, men begge deler har rammet delstaten flere ganger.
Den nordlige tredjedelen av Arizona har et høyereliggende landskap. Dette fører til et betydelig kaldere klima. Den laveste temperaturen som har vært i disse områdene er ukjent, men temperaturer under -20 °C er ikke uvanlig i fjellområdene. Dette skyldes hovedsakelig kalde vinder fra det nordlige USA og Canada. Uavhengig av den enorme klimavariasjonen, er hovedstaden Phoenix blant byene med flest varme dager i det sørlige USA. Her er en temperatur fra 30 til 40 °C vanlig året rundt.
Høyeste og laveste middeltemperaturer for forskjellige byer i Arizona
Arizona er, som samtlige amerikanskedelstater, styrt av en guvernør. Guvernøren velges for en fireårstermin og kan i Arizona styre så mange terminer man velges, men ikke flere enn to terminer på rad. Arizona er en av de svært få delstatene som ikke har noen egen guvernørbolig. Dermed bor guvernøren i sin private bolig. Den nåværende guvernøren er Doug Ducey (R). Han tok over etter Jan Brewer (R) etter valget i november 2014.
Delstaten hadde fire kvinnelige guvernører frem til Ducey ble valgt. Dette er flere kvinner enn noen annen delstat noen gang har hatt tidligere. Arizonas to senatorer er demokraten Kyrsten Sinema og republikaneren Martha McSally.
Arizonas representanter i Representantenes hus er Tom O'Halleran (D), Ann Kirkpatrick (D), Raul Grijalva (D), Paul Gosar (R), Andy Biggs (R), David Schweikert (R), Ruben Gallego (D), Debbie Lasko (R) og Greg Stanton (D).
Fra sin delstatsinnlemmelse frem til 1940-tallet var Arizona hovedsakelig dominert av Det demokratiske parti. Dette endret seg etter at Dwight D. Eisenhower (R) ble valgt til president i 1952, og siden har det stemt republikansk ved alle presidentvalg, med et unntak, Bill Clinton (D) i 1996. I de seneste årene har også Det republikanske parti tatt over på så å si alle styrenivå i delstaten. De store innvandrerstrømmene til Phoenix og Tucson, har antakelig bidratt til at flertallet har stemt republikansk siden innvandringen startet på 1950-tallet. Dette kan ha vært et viktig bidrag til å holde republikanerne ved makten.
4. mars2008 ble John McCain nominert til presidentvalget 2008. McCain ble da den andre presidentkandidaten fra Arizona noensinne. Den første var Barry Goldwater (R), som stilte opp og tapte mot Lyndon B. Johnson (D) ved presidentvalget i 1964.
Politikken er dominert av kampen om de to største fylkene, Maricopa County og Pima County – fylkene der Phoenix og Tucson ligger. Fylkene har nesten 70 % av Arizonas totale befolkning og 3⁄4 av statens stemmer.
Maricopa County er hjem til 60 % av statens samlede innbyggere og mesteparten av statens stemmeberettige. Fylket stemte republikansk i hvert presidentvalg fra 1948 til 2016.[9] Som en sterk kontrast har Pima County og Tucson som regel stemt demokratisk ved presidentvalgene.
Justis
Staten praktiserer dødsstraff, og i 2009 satt 126 personer på death row i Arizona. 23 personer har blitt avrettet siden 1976, og staten havner dermed på en 13.-plass over statene i USA som avretter flest. De fleste avrettes ved hjelp av giftsprøyte, mens tidligere har både den elektriske stol, hengning og gasskammer vært i bruk.
Myndighetene i delstaten har satt i gang arbeidet med å bruke giftgassenZyklon-B for å henrette dødsdømte innsatte, samme gass som ble brukt i Auschwitz-Birkenau.[10] Ifølge the Guardian har fengselsvesenet allerede gjort i stand et gasskammer i delstatsfengselet Florence. Kammeret ble sist brukt i 1999. De har også gått til anskaffelse av ingredienser som brukes til å fremstille den dødelige gassen. Ifølge en innkjøpsliste avisen har sett, kjøpte delstaten i desember 2020 blant annet kaliumcyanid for US$ 1.350.
Ledere fra Arizonas jødiske samfunn, - forsøker imidlertid å forhindre dette.[11]
Arizona stanset i 2014 henrettelsene av dødsdømte, men gjenopptok dem i mai 2022.[12]
I 2006 hadde Arizona en total GSP (gross state product) på 232 milliarder amerikanske dollar. Dette tilsvarte en 17.-plass sammenlignet med de andre delstatene i USA. Ifølge CIA World Factbook ville Arizona havnet på en 61.-plass i verden, om den hadde vært en selvstendig nasjon. Dette tilsvarer at Arizona har en større økonomi enn land som for eksempel Finland, Irland og New Zealand.
Den gjennomsnittlige inntekten i delstaten er på 27 232 amerikanske dollar i året. Det tilsvarer en 39.-plass i USA. Inntekten har tidligere vært høyere, men har minskes i de nyere årene. Kobber, bomull, tamfe, sitrusfrukt og turisme har lenge vært grunnlaget for økonomien. Arizona var lenge USAs største produsent av bomull. Kobber er enda den dag i dag en svært viktig bidragsyter til økonomien. Arizona hadde en blomstring i økonomien på 1950-tallet, og også i starten av 1990-årene. Sistnevnte var et resultat av storproduksjon av høyteknologisk utstyr, hovedsakelig produsert i Phoenix-området.
Den viktigste produksjonen i staten i disse dager er elektroniske produkter, hovedsakelig til bruk i kommunikasjons- og flyproduksjon. Arizona har en rekke kobbergruver, og over 50 % av den samlede kobberproduksjonen i USA kommer fra Arizona. Flere jordbruksprodukter er viktige for økonomien; viktigst er kreaturoppdrett, meierivarer og bomull.
Ellers er landbruket viktig. Arizona har det nest største landbruket i USA, bare overgått av Wyoming. Den største verdiskapningen i disse dager er høyteknologiske industrier, dataproduksjon og romfartsindustri. Gruvedrift er fortsatt også en viktig inntektskilde. Arizona har også en viss vannkraftproduksjon (6,8 mrd kWh i 2006), men den største energikilden er likevel kullkraft (40,1 mrd kWh) og kjernekraft(24 mrd kWh).
Den største arbeidsgiveren er myndighetene. Den største private arbeidsgiveren er butikkjeden Wal-Mart, med 17 343 ansatte i Arizona (2008). 7,27 % av inntektene i staten kommer fra motell/hotell-bransjen. Denne bransjen har vokst raskt i takt med de store tilstrømningene turister etter 1960-tallet.
Økonomiske nøkkeltall
verdi
% av BNP
År. kilde
BNP
232,5 mrd US$
2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet
4,1 %
2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige
14,8 %
2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb
31 485 US$
2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Befolkning
I 2006 hadde Arizona en befolkning på 6 166 318, som er en økning på 213 311 eller 3,6 % siden året før og en økning på 1 035 686 eller 20,2 % siden år 2000. Dette tallet inkluderer den naturlige veksten fra de siste tallene på 297 928 (594 062 fødsler minus 266 134 dødsfall). Innvandring fra land utenfor USA resulterte i 204 611 mennesker, og innvandringen fra andre delstater var på 541 283 mennesker. Befolkningstall 1. juli2006 viste at Arizona var den raskest voksende delstaten i hele USA, med en befolkningsvekst på 3,6 % siden 2005, noe som overgår den tidligere staten, Nevada.
Mer enn halvparten (ca. 58 %) av delstatens innbyggere bor i byer med 100 000 eller flere innbyggere, noe som er av de høyeste urbaniseringsgradene i USA. Befolkningstettheten er på 21,54/km², noe som havner på en 33.-plass i USA. Tallet er noe høyt som følge av store ubebodde ørkenområder i de sørlige delene av staten. Befolkningssenteret i Arizona er i Maricopa County, i byen Gilbert.
Ifølge tall fra U.S. Census i 2006, ser raseoppdelingen i Arizona slik ut: 59,7 % europeere, 3,8 afroamerikanere, 2,4 % asiater, 1,7 % blandet og 29,2 % hispanics. Delstaten har den tredje høyeste andelen av USAs urbefolkning. Dette tilsvarer 286 680 mennesker, som representerer mer enn 10 % av USAs totale urbefolkning på 2 752 158. Bare California og Oklahoma har flere bosatte indianere enn Arizona. Phoenix, Tucson, Prescott og Yuma er kjente for store grupper «native Americans».
De største opphavsgruppene i Arizona er meksikanere (21 %), tyskere, engelskmenn, irer og indianere. De sørlige og sentrale delene av staten har store meksikanske bosetninger. Særlig har fylkene Santa Cruz County og Yuma County store antall meksikanere. De sentralnordlige og nordøstlige fylkene har hovedsakelig innbyggere av engelsk opphav. De nordøstlige delene har også statens fleste indianere. Afroamerikanere har en relativ liten befolkningsandel i Arizona, men har vokset betydelig de seneste årene. Dette som følge av immigrasjon fra andre delstater, særlig California og nordøstlige deler av USA. Den afroamerikanske befolkningen i hovedstaden doblet seg mellom 1990 og 2005. Asiater har hatt en stor påvirkning i byggingen av dagens samfunn. Særlig kinesere som kom til delstaten for å arbeide i gruvene og med å legge togskinner. Over 20 000 japanere, som hovedsakelig er bosatt i Phoenix og landbruksområder i Sør-Arizona, kom til delstaten etter andre verdenskrig.
Det er antatt at Arizona vil bli en «minority-majority state» innen år 2035. Dette om den nåværende befolkningsutviklingen fortsetter. Dette vil bety at delstaten vil få et flertall av nåværende minoriteter. Særlig er det meksikanere som er antatt å bli den største befolkningsgruppen. I 2003, for første gang, oversteg antall fødte hispanics antallet fødte hvite. California, Hawaii, NevadaNew Mexico og Texas har allerede en majoritet minoriteter.
Engelsk er det eneste offisielle språket, men staten har en rekke andre minioritetsspråkelige. I år 2000 hadde 74,16 % av Arizonas befolkning engelsk som sitt morsmål. Spansk var på andreplass med 19,52 % og indianerspråket navajo på tredjeplass med 1,89 %. 4,5 % hadde et annet språk som sitt morsmål.
Som følge av at Arizona har et godt klima og gode geografiske forhold for golfspilling, er delstaten hjem til en rekke stopp på PGA-touren. Kanskje spesielt kjent er FBR Open-turneringen som ofte går under navnet Phoenix Open i staten.
Staten er et populært sted for Major League Baseball-trening om våren, ettersom det er hjemstedet til Cactus League. Det eneste andre stedet i USA hvor vårtrening finner sted, er i Florida, som er hjemmet til Grapefruit League. Los Angeles Dodgers vil åpne sin vårtrening i Glendale, Arizona i 2009. Da blir laget det 14. som trener her om våren. Vårtrening for baseballspillere har vært en tradisjon i staten siden 1947, til tross for at staten ikke hadde noe stort lag på nasjonalt nivå på denne tiden.
Følgende profesjonelle sportslag holder til i Arizona:
Bayless, Betsy, 1998, Arizona Blue Book, 1997-1998. Phoenix, Arizona.
McIntyre, Allan J., 2008, The Tohono O'odham and Pimeria Alta. Arcadia Publishing, Charleston, South Carolina. (ISBN 978-0738556338).
Miller, Tom (editor), 1986, Arizona: The Land and the People. University of Arizona Press, Tucson. (ISBN 0-8165-1004-0).
Officer, James Effiel., 1987, Hispanics Arizona, 1516-1896. University of Arizona Press, Tucson. (ISBN 0-8165-0981-6).
Thomas, David M. (editor), 2003, Arizona Legislative Manual. In Arizona Phoenix, Arizona, Arizona Legislative Council. Google Print. Retrieved January 16, 2006.
Trimble, Marshall, 1998, Arizona, A Cavalcade of History. Treasure Chest Publications, Tucson, Arizona. (ISBN 0-918080-43-6).
Woosley, Anne I., 2011, Early Tucson. Arcade Publishing, Charles, South Californa. (ISBN 0738556467).
^Merica, Dan (13. november 2020). «Biden carries Arizona, flipping a longtime Republican stronghold». CNN. Besøkt 21. januar 2021. «The Democratic victory -- declared days after CNN projected Biden's win in the presidential race -- was anchored by Maricopa County, home to Phoenix and nearly 60% of all people in the state. Maricopa is the fastest-growing county in the country, transforming over the last two decades into a sprawling mass of metropolitan hubs, sun-scorched planned communities and bustling strip malls.»
