Hvite ørns orden (1996) Zasłużony Kulturze Gloria Artis (2005)[1] Franz Kafka-prisen (1991) Grand Prix de Littérature Policière (1979) (for verk: The Chain of Chance)[2] 2. klasse av Arbeidsflaggets orden (1979) Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta (1970) Offiser av Ordenen Polonia Restituta (1959) Fortjenstkorset i gull (1955) Æresborger av Kraków (2003) Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1985)[3] Geffen Award (2003) Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow[4] Kraków Book of the Month (1999) Polish PEN Club Award Jan Parandowski (1995) Seiun Awards (1977)
Stanisław Lem ble født i Lwów i Polen i 1921 (nå Lviv, Ukraina). Lem var legesønn og hadde jødiske aner, men han ble oppdratt som katolikk. Senere ble han ateist av det han senere kalte moralske grunner.[5] Han studerte medisin ved det Universitetet i Lwów (Uniwersytet Lwowski), men studiene ble avbrutt av andre verdenskrig.
Under den tyske okkupasjonen måtte Lem skaffe seg falske papirer for å unngå å bli sendt i konsentrasjonsleir på grunn av sin jødiske avstamning. Han arbeidet som bilmekaniker og sveiser, samtidig som han deltok i motstandsbevegelsen. I 1944 ble Lwów innlemmet i Sovjetunionen. Lem ble tilbakeført til Polen i 1946. Han studerte deretter medisin ved Det jagellonske universitet i Kraków.
Etter å ha fullført studiene bestemte han seg for ikke å ta avsluttende eksamen, for å unngå å bli utskrevet som militærlege. Han arbeidet som vitenskapelig assistent ved Konwersatorium Naukoznawcze i Kraków, hvor han jobbet med anvendt psykologi og vitenskapelig metode. Senere arbeidet han med kybernetikk. I denne perioden produserte han en betydelig mengde vitenskapelige arbeider, samtidig som han skrev litteratur på fritiden.
Stanisław Lem, Kraków (Polen), 30.10.2005
I begynnelsen av sin litterære karriere skrev Lem lyrikk og realistiske romaner. Hans karriere som sciencefictionforfatter begynte for alvor på 1950-tallet. Det var imidlertid først etter Andrej Tarkovskijs filmatisering av Solaris at hans sciencefictionverker for alvor fikk oppmerksomhet i vesten og ble oversatt til vestlige språk. Det er blitt hevdet at han i en periode på 1970-tallet var den videst leste siciencefictionforfatteren i verden.
I 1973 fikk Lem æresmedlemskap i Science Fiction and Fantasy Writers of America (SFWA). Imidlertid hadde Lem verken tidligere eller på det tidspunktet noe særlig til overs for amerikansk science fiction. Tvert imot beskrev han den som kitsch, dårlig uttenkt, dårlig skrevet og produsert med et motiv om å tjene penger heller enn å utprøve ideer og nye litterære metoder. I sine skrifter har han berømmet en eneste amerikansk sciencefictionforfatter, Philip K. Dick. I 1976 ble Lems æresmedlemskap i SFWA opphevet på grunn av hans kritiske bemerkninger. Etter at flere medlemmer, inkludert Ursula K. Le Guin hadde protestert, ble han tilbudt et regulært medlemskap i SFWA, men avslo.
Under unntakstilstanden i Polen i 1982 forlot Lem landet. Han oppholdet seg et år i Tyskland, hvor han arbeidet og studerte ved Das Wissenschaftskolleg von Berlin. I 1983 flyttet han til Wien, hvor han oppholdt seg inntil han returnerte til Polen i 1988. I denne perioden skrev han sine siste sciencefictionromaner, Pokój na Ziemi og Fiasko (begge 1987).
I sine senere år distanserte Lem seg fra sjangeren science fiction. Han tilkjennega også en gjennomgående kritisk innstilling til filmatiseringene av sine verker, inkludert Andrej Tarkovskijs berømte tolkning av Solaris. Om Steven Soderberghs nyinnspilning fra 2002 uttalte han at han ikke hadde sett den, og ikke hadde noe ønske om å gjøre det.
Lem døde 27. mars 2006 i et sykehus i Kraków etter lengre sykdom.
Lem mottok flere polske og internasjonale priser,og var æresdoktor ved Wrocław Polytekniske Universitet, Opole Univerisitet, Lwów Universitet og Det jagellonske universitet. I 1996 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[6]
Lem ble først oversatt til norsk i Jon Bing og Tor Åge Bringsværds novellesamling Vestenfor måne (1972), som inneholder hans historie Om datamaskinen som mot ormen kjempede. Som redaktører for GyldendalsLanterne science fiction sørget Bing & Bringsverd også for at flere av hans bøker ble oversatt til norsk. En novelle fra samlingen Mugg og mørke ble dramatisert for NRK Radioteateret av Arild Feldborg i 1978 som Eksisterer De, herr Johns?
Tema i Lems science fiction
Et av Lems favorittema var umuligheten av kommunikasjon mellom mennesker og fremmede ikke-jordiske sivilsasjoner. Lems ikke-jordiske samfunn var ofte uforståelige og ugjennomtrengelige for mennesker. Han har for eksempel beskrevet fremmede samfunn som svermer av mekaniske fluer (Niezwyciężony, 1964) eller planet-dekkende plasma-hav (Solaris, 1961). Han har skrevet om menneskehetens teknologiske utvikling og problemet med vår fortsatte eksistens i et samfunn der menneskets biologiske impulser blir overflødige eller til og med farlige. I mange romaner beskrives mennesker som en irrasjonell og følesesmessig ustabil byrde for deres maskin-partnere – som heller ikke er perfekte. Problemer med teknologiske utopia ble tatt opp i Pokój na Ziemi (1987), Wizja lokalna (1982), og, i mindre grad, i Cyberiada (1965) – på norsk som Kyberiaden (1981). Han benyttet seg også av en helsvart humor – mest berømt i Ze wspomnień Ijona Tichego; Kongres futurologiczny (1983 og Pamiętnik znaleziony w wannie (1961).
Annet
Krzysztof Meyer bygget sin opera Cyberiada over Lems novellesamling av samme navn.
Norsk oversettelse: Mugg og mørke – novellesamling (1980) skal ifølge tittelbladet være oversatt fra svensk etter Opowiadania (1969). Originaltittelen finnes ikke i Stanisław Lems egen bibliografi. Oversatt til norsk blir den polske tittelen Fortellinger. Det dreier seg sannsynligvis om en oversettelse av en samleutgave.
Kronologien for Stanisław Lems utgivelser varierer noe avhengig av kilde. For det første fordi enkelte bøker ble publisert som magasinføljetonger lenge før de kom i bokformat, for det andre fordi enkelte av bøkene ble holdt tilbake av den Polske sensuren og derfor utgitt i en annen rekkefølge enn de ble skrevet. Årstallene ovenfor refererer så langt mulig til første boktrykk som oppgitt på Lems offisielle nettsted.
^Peter Engel: An Interview with Stanislaw LemArkivert 12. januar 2012 hos Wayback Machine., fra The Missouri Review, issue 7.2 (1984): «To start from my personal view, for moral reasons I am an atheist--for moral reasons. I am of the opinion that you would recognize a creator by his creation, and the world appears to me to be put together in such a painful way that I prefer to believe that it was not created by anyone than to think that somebody created this intentionally.»
