Sint Eustatius

Sint Eustatius

Flagg

Våpen

Kart over Sint Eustatius

LandNederlands flagg Nederland
StatusKommune
Ligger vedDet karibiske hav
Grunnlagt10. oktober 2010
Oppkalt etterSankt Eustachius
Adm. senterOranjestad
Areal21 km²
Befolkning3 139 (2020)
Bef.tetthet149,48 innb./km²
Høyde o.h.13 meter
Kart
Sint Eustatius
17°29′00″N 62°58′00″V

Sint Eustatius, også kjent som Saint Eustace og Statia, er ei øy i Karibia som politisk tilhører Nederland. Den har en befolkning på 3 139. Sint Eustatius har status som nederlandsk kommune med særstatus. Fram til 10. oktober 2010 var den en del av De nederlandske Antiller.

Geografi

Øya ligger i De små Antiller, nordvest for Saint Kitts og Nevis og sørøst for Saba. Den er oppkalt etter den katolske helgenen Sankt Eustachius. Øyas hovedstad er Oranjestad.

Demografi

Folketall

Sint Eustatius hadde i 2020 en befolkning på 3 139.[1] [2]

befolkningspyramide 2016 Sint Eustatius

Per 1. januar 2016 var folketallet 3 193.[3]

Språk

Befolkningen på Sint Eustatius har i hovedsak engelsk som sitt språk. 85 % av folket benyttet i 2013 engelsk, mens 7 % talte spansk og 6 % nederlandsk.[4] 68 % av befolkningen talte i 2013 mer enn ett språk.

I 2014 ble det bestemt å innføre engelsk som eneste undervisningsspråk i skolen. Tidligere ble engelsk og nederlandsk benyttet i grunnskolen og engelsk alene i videregående skole. Nederlandsk blir etter dette undervist som fremmedspråk.[5]

Religion

25 % av befolkningen var i 2013 katolikker, mens 23 % tilhørte metodistkirken og 17 % var adventister. Andre kirke- og trossamfunn var også representert. 17 % hadde ingen religionstilhørighet.[6]

Inntektsgrunnlag

I dag lever øya av turisme, overføringer fra Nederland, et oljeraffineri, samt en institusjon som tilbyr medisinutdanning primært for utenlandske studenter.

Historie

Øya ble oppdaget av Christofer Columbus i 1493 og flere land gjorde krav på øya i de påfølgende 150 år. I 1636 ble øya kolonisert av nederlenderne ved Vestindisk kompani, som anla sukkerplantasjer på øya.

På 1700-tallet ble øya kjent som Golden Rock da økonomien fikk et kraftig oppsving på grunn av øyas ignorering av våpen- og handelsembargo mellom stormaktene, som på den tid var i krig mot hverandre om herredømmet blant annet i Karibia.

Siden øya solgte våpen og ammunisjon til alle som kunne betale, var øya et av de få steder De tretten koloniene kunne få kjøpt våpen. Det gode forholdet mellom Sint Eustatius og USA førte til en episode hvor kommandør De Graaff på øya besluttet å svare på salutt fra det amerikanske skipet USS «Andrew Doria» som besøkte øya 16. november 1776. USA ga denne salutten stor publisitet siden øya de facto hadde anerkjent uavhengigheten til USA.[7]

Storbritannia tok ikke denne hendelsen alvorlig, men fortsatte sin protest mot handelen mellom øya og USA. Handelen mellom disse to var hovedårsaken til den fjerde anglo-nederlandske krig, som ble katastrofal for nederlandsk handel.

Storbritannia okkuperte Sint Eustatius 3. februar 1781. Kommandør de Graaff som på det tidspunkt ikke var klar over krigserklæringen, så raskt at han ikke kunne kjempe imot angrepsmakten og overga øya til den britiske admiralen George Brydges Rodney. Ti måneder etterpå ble øya erobret av Frankrike, som var i allianse med nederlenderne. Nederland fikk kontroll over øya i 1784.

I sine velmaktsdager[når?] hadde Sint Eustatius en befolkning på opptil 20 000. I tiden etter har befolkningstallet gradvis sunket.

Politikk og forvaltning

Sint Eustatius er en del av Nederland. Nederlands regjering overtok i oktober 2010 forvaltningen av øya fra det oppløste De nederlandske Antiller. Etter dette ble øya gjort til særkommune, som har juridisk status som offentlig organ (openbaar lichaam).[8] Nederland utøver sin myndighet på øya gjennom organet Rijksdienst Caribisch Nederland.[9]

Det finnes et folkevalgt øyråd på fem medlemmer. Øyrådet utpeker et utøvende råd.[10]

I februar 2018 opphevet Nederlands regjering det lokale, kommunale selvstyret og innførte direkte styre.[11] Beslutningen ble begrunnet i økonomisk og politisk vanstyre. Administrasjonen av øya ble etter dette ivaretatt av en regjeringskommissær utpekt av nederlandske myndigheter.

Økonomi

Størrelsen på øyas økonomi ble første gang offentliggjort i 2014. Sint Eustatius' bruttonasjonalprodukt ble beregnet til 102 millioner amerikanske dollar for 2012, tilsvarende 26 400 dollar per innbygger.[12]

Referanser

  1. ^ «Caribbean Netherlands; population; sex, age, marital status». www.cbs.nl (på engelsk). Besøkt 30. juli 2020. 
  2. ^ «Caribisch Nederland; bevolking; geslacht, leeftijd, 2002-2016». www.cbs.nl (på nederlandsk). Besøkt 8. april 2022. 
  3. ^ Caribbean Netherlands; population (1 January) sex, age, Centraal Bureau voor de Statistiek.
  4. ^ «Statistics Netherlands: Papiamento most-spoken language on Bonaire, English on Saba and St Eustatius», Centraal Bureau voor de Statistiek, 18. desember 2014. Lest 11. april 2015.
  5. ^ «English to be sole language of instruction in St Eustatian schools», Nederlands regjering, 19. juni 2014. Lest 11. april 2015.
  6. ^ «Statistics Netherlands: over 80 percent of Caribbean Netherlands population are religious», Centraal Bureau voor de Statistiek, 18. desember 2014. Lest 11. april 2015.
  7. ^ Hendelsen er sagt å være den første anerkjennelsen av USAs flagg. En skonnert som forlot St. Croix under amerikansk flagg 25. oktober 1776 fikk imidlertid også sin salutt besvart fra festningen. Jf. J. Franklin Jameson: «St. Eustatius in the American Revolution», The American Historical Review, bind 8, nr. 4, 1903, s. 683–708.
  8. ^ «Bonaire, St Eustatius and Saba», Nederlands regjering. Lest 11. april 2015.
  9. ^ «Rijksdienst Dutch Caribbean», Rijksdienst Caribisch Nederland. Lest 11. april 2015.
  10. ^ «Elections Island Counsel 2015», Rijksdienst Caribisch Nederland. Lest 11. april 2015.
  11. ^ Samson, John (5. februar 2018). «The Dutch cabinet takes over Sint-Eustatius». Caribisch Netwerk (på engelsk). Besøkt 30. juli 2020. 
  12. ^ «Statistics Netherlands establishes size of Saba and St Eustatius economies for the first time», Centraal Bureau voor de Statistiek, 11. november 2014. Lest 18. april 2015.

Litteratur

Eksterne lenker