Denne artikkelen omhandler øya Saint Martin. Se Saint-Martin for den franske delen og Sint Maarten for den nederlandske delen av øya.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Saint Martin (fransk: Saint-Martin, nederlandsk: Sint Maarten, engelsk: Saint Martin) er en tropisk øy i det nordøstlige Karibia, som er delt mellom Kongeriket Nederlandene og Frankrike. Øya er på 88 km², noe som er det minste bebodde landareal i verden som er delt mellom to
nasjoner. Den franske delen i nord heter Saint-Martin, og er en fransk oversjøisk samfunn (collectivité d'outre-mer). Den franske delen er en del av EU. Den nederlandske delen i sør heter Sint Maarten og er et eget land innen Kongeriket Nederlandene. De to største byene på øya er Marigot (fransk side) og Philipsburg (nederlandsk side).
Krysningen av grensen i dag er av uformell karakter, da den eneste måten å se det er ved et lite skilt som ønsker velkommen enten til den nederlandske eller franske siden. Det har vært en fredelig sameksistens mellom nederlendere og franskmenn på øya i 200 år.
Historie
Før Christofer Columbus kom til St. Martin på sin andre reise til den nye verden i 1493, hadde øyen allerede vært befolket i over tusen år. De første som bosatte seg her var arawakindianere, som opprinnelig kom fra Sør-Amerika. De ga øyen navnet «Sualouiga», som betyr «Saltlandet». Bakgrunnen for navnet ligger i øyens store forekomster av brakkvann og saltflak. De få stedene hvor det var ferskvann, kunne bare holde liv i en liten befolkning.
Arawakindianerne ble senere fortrengt av en mer aggressiv indianerstamme, karibene. Det er etter disse Karibia ble oppkalt.
Columbus satte aldri sin fot på øyen, men gjorde krav på øyen for Spania mens han seilte forbi. Han fikk øyen i sikte 11. november 1493, på minnedagen til den hellig Martin av Tours, derav navnet på øyen. Bortsett fra å navngi øyen, viste aldri spanjolene noen interesse for øyen. Nederlenderne som var på utkikk etter et stoppested midtveis mellom koloniene i Brasil og Niue Amsterdam (nå New York), okkuperte øyen i 1631. Det nederlandske vestindiske kompani (WIC) innsatte Jan Claezen van Campen som guvernør, og han satte i gang byggingen av det første fortet og utvinning av salt.
Det tok ikke lang tid før spanjolene, som ønsket å opprettholde sitt monopol i den nye verden, ble klar over den nederlandske okkupasjonen av øyen, og tok øyen tilbake i 1633. Alle nederlenderne ble fordrevet og flyktet til Curaçao.
I de neste 15 årene gjorde nederlenderne en rekke mislykkede forsøk på å få tilbake sin tapte besittelse. Den spanske kommandøren under de stadige nederlandske beleiringene, ba etter sin siste seier om at spanjolene forlot øyen. Kongen av Spania innvilget hans ønske i 1647 og arbeidere fra Puerto Rico ble innhentet for å rive fortene på øyen, før de forlot øyen for godt.
En liten gruppe med franskmenn og nederlendere hadde gjemt seg på øyen da spanjolene dro, og ifølge legenden ble grensen på St. Martin fastsatt ved at en nederlender og en franskmann stod rygg til rygg ved Oysterpond på østkysten. Franskmannen skulle gå nordover og nederlenderen sørover for så å gå rundt øyen inntil de møtes ansikt til ansikt.[trenger referanse]
Grensetraktaten ble signert på toppen av Mount Concordia i 1648, men selv med en fredelig
sameksistens, ble grensen endret 16 ganger, inntil 1815 da Paristraktaten fastsatte grensen for godt.
Andre verdenskrig
St. Martin ble brukt som militær base for amerikanerne under andre verdenskrig og okkupert av de allierte, ettersom Nederland og Frankrike var okkupert av Tyskland.
Politisk status
Frankrike og Nederland ble enige om å dele øya 11. november 1648.
Sint Maarten var fra 1954 til 2010 en del av De nederlandske Antiller, som var en del av Kongeriket Nederlandene, men ikke en del av EU. Valutaen på den nederlandske siden er antillanske gylden, men amerikanske dollar er praktisk talt sidestilt. I 2004 startet en prosess hvor man har foreslått å restrukturere De nederlandske Antiller, og gjøre Sint Maarten til en sidestilt stat i Kongeriket Nederlandene. Denne prosessen ble fullført 10. oktober 2010, da De nederlandske Antiller ble oppløst og Sint Maarten ble et eget, sidestilt land innenfor Kongeriket Nederlandene.
Saint-Martin var fram til 2007 en del av Guadeloupe, som er et fransk oversjøisk departement og er dermed en del av EU. I 2003 stemte befolkningen for løsrivelse fra Guadeloupe, og ble i 2007 gitt egen COM-status ("oversjøisk fellesskap"). Samme status ble også gitt til Saint-Barthélemy, som også tidligere var administrert fra Guadeloupe. Øyene beholder EU-medlemskapet.
Valutaen på den franske siden er Euro, men også her er amerikanske dollar akseptert de fleste steder.
Sint Maarten, den nederlandske siden, er kjent for sitt natteliv, strandliv og kasinoer, mens Saint Martin, den franske siden, er typisk fransk med gullsmeder og dyre motebutikker.
Det er flyforbindelse til øya fra mange destinasjoner. Store fly ikke er uvanlig, slik som Boeing 747.
Hovednæringsveien på øya er turisme. Prinsesse Juliana internasjonale lufthavn er kjent for sin korte landingsstrpe på bare 2.130 meter, noe som nesten er i korteste laget for store jumbojeter. På grunn av dette ankommer disse flyene øya i ekstrem lav høyde, rett over en av strendene i nærheten av Philipsburg. Innflygningsbilder hvor flyene er kun 10 til 20 meter over turister som soler seg er populære.
Øya er ofte hjemsøkt av orkaner, spesielt på sensommeren og tidlig høst. I denne perioden er det få turister på øya og mange butikker og restauranter holder stengt i denne perioden.
Turismen tok av på St. Martin etter andre verdenskrig, da amerikanerne forlot øyen med en ferdig utbygd flyplass. Prinsesse Juliana lufthavn stod ferdig i 1943. Flyplasskoden er SXM.
