Lysgårdsbakkene, hvor åpnings- og avslutningsseremoniene samt skihoppkonkurransene ble arrangert under lekene på Lillehammer i 1994.
Det var allerede avholdt konkurranser i vinteridretter i Sommer-OL 1908 i London (kunstløp) og Sommer-OL 1920 i Antwerpen (kunstløp og ishockey). Den internasjonale olympiske komité (IOK) drøftet innføring av vintersport i de olympiske leker på den 7. olympiske kongress i Lausanne i Sveits 2.- 7. juni 1921[1]. Det var blandede meninger, der de mellomeuropeiske landene var positive mens de nordiske landene var skeptiske. Særlig Sverige, Norge og Finland forsøkte å stoppe innføringen av olympiske vinterleker, da de fryktet at dette ville være til skade for De nordiske lekene, Holmenkollrennene og Lahtisspelen[2]. IOK besluttet at de ville støtte et arrangement i forbindelse med Sommer-OL 1924 i Paris, en «Internasjonal vintersportsuke» (fransk: Semaine Internationale des Sports d'Hiver) i Chamonix i Frankrike fra 25. januar til 5. februar 1924. Konkurransene ble organisert av Frankrikes nasjonale olympiske komité[3].
Vintersportsuken ble sett på som meget vellykket både sportslig og arrangementsmessig. På den 8. olympiske kongress i Praha i Tsjekkoslovakia i 1925 var det derfor stor enighet om at IOK skulle innføre egne olympiske vinterleker, uavhengig av sommerlekene[4]. Innføring av olympiske vinterleker ble behandlet på IOKs 24. sesjon i Lisboa i Portugal, og 6. mai 1926 ble dette vedtatt. Senere samme dag ble først St. Moritz valgt som vertsby for Vinter-OL 1928, og straks etter vedtok IOK et forslag om å gi vintersportsuken i Chamonix i 1924 status som de første olympiske vinterleker, med 21 stemmer for og 2 stemmer mot[5].
De olympiske vinterlekene ble arrangert hvert fjerde år fra 1924 til 1936, mens Vinter-OL 1940 og Vinter-OL 1944 ble avlyst grunnet andre verdenskrig. I motsetning til sommerlekene blir ikke de avlyste vinterlekene tatt med i den offisielle nummereringen med romertall. Fra 1948 fortsatte vinterlekene å bli arrangert hvert fjerde år i samme år som sommerlekene, helt frem til og med 1992. Så ble syklusen forskjøvet slik at vinterlekene og sommerlekene ikke lenger arrangeres samme år. De neste vinterlekene ble derfor arrangert allerede i 1994 og deretter igjen arrangert med fire års mellomrom.
Den internasjonale olympiske komité (IOK) har besluttet at de olympiske vinterlekene skal bestå av sju obligatoriske kjerneidretter, samt en eller flere idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere. Den egenvalgte delen av programmet må godkjennes av IOK.[38] En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 2 900. Dersom antall øvelser overstiger 100, må arrangørenes organisasjonskomité få dette godkjent av IOK.[39][40]
IOK definerer sine sju kjerneidretter slik:
Aking
Bobsleigh (bobsleigh og skeleton)
Curling
Ishockey
Skiskyting
Skisport (alpint, freestyle, skihopp, kombinert, langrenn og snøbrett)
Skøytesport (hurtigløp, kortbaneløp og kunstløp)
Følgende idrettsgrener er godkjent av IOK som det offisielle olympiske programmet for Vinter-OL 2026.[41] Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.
Tre av idrettsgrenene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett har lik fargekode:
Bobsleigh — Skøyter — Ski
Medaljestatistikken består av tall hentet fra Den internasjonale olympiske komités egen medaljedatabase, inkludert medaljefordeling nasjonsvis ifølge IOKs egne lagkoder. Databasen består av flere sammenstilte nasjonsvise medaljefordelinger, én for hver av de enkelte olympiske lekene. IOK er den øverste og eneste autoritet vedrørende utdelinger, fordelinger og omfordelinger av olympiske medaljer.[42].
^Mellom 1924–1952 og fra og med 1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Det forente Tyskland (EUA) i tiden 1956–1964, eller medaljer vunnet av Øst-Tyskland (GDR) eller Vest-Tyskland (FRG) i perioden 1968 til 1988.
^Mellom 1952–1988. Ikke medregnet medaljer vunnet av Samveldet av uavhengige stater (EUN) i 1992, heller ikke medaljer vunnet av tidligere sovjetrepublikker med egen tropp.
^Medaljer vunnet fra og med 1994. Ikke inkludert medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS), Samveldet av uavhengige stater (EUN), Olympiske utøvere fra Russland (OAR) eller ROC.
^Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
^Medaljer vunnet mellom 1968 og 1988. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tyskland (GER).
^Sammenslått lag av 12 tidligere sojvetrepublikker i 1992. Inkluderer ikke medaljer vunnet av Sovjetunionen (URS) eller Russland (RUS).
^Samlet tysk tropp perioden 1956–1964 bestående av Øst- og Vest-Tyskland. Ikke inkludert medaljer vunnet av Vest-Tyskland (FRG), Øst-Tyskland (GDR) eller Tyskland (GER).
^RUSADA, Russlands antidopingbyrå, ble suspendert i desember 2019. Russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta i Vinter-OL 2022 som ROC (forkortelse for Russian Olympic Committee).
^I perioden 1924–1992. Ikke inkludert medaljer vunnet av Tsjekkia (CZE) eller Slovakia (SVK).
^Russlands olympiske komité ble suspendert før Vinter-OL 2018, men russiske utøvere som ble godkjent av IOK fikk delta som Olympiske utøvere fra Russland (OAR).
^IOKs offisielle side for Vinter-OL 2002 sier at det deltok 77 NOK, men man kan telle 78 deltakernasjoner ved å se på de offisielle resultatene fra lekene: Del 1Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. Del 2Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine. Del 3Arkivert 18. januar 2014 hos Wayback Machine.
Denne feilen har muligens sin årsak i at Costa Ricas ene deltaker ankom Salt Lake City etter åpningsseremonien. Det var dermed 77 nasjoner som deltok under åpningsseremonien og 78 nasjoner som deltok i lekene.
^abcAnthropometry of Olympic Athletes from Sochi 2014 hos topendsports.com – tabellen Age (Years), en statistikk over utøvernes alder. Da samtlige utøvere må oppgi alder før de kan delta i OL, er disse tallene mest sannsynlig de mest eksakte. Det oppgis ikke noe eksakt antall deltakere under Vinter-OL 2014 i Sotsji på IOKs nettsted olympic.org.
