Olympiske idretter er idretter det konkurreres i under olympiske sommer- og vinterleker. Antallet idretter og typer av øvelser kan variere noe fra ett OL til et annet. Under Sommer-OL 2012 sto 26 idretter på programmet og i Rio de Janeiro i 2016 ble det lagt til ytterligere to slik at programmet nådde opp til den daværende maksimale grensen på 28 idretter. Vinter-OL 2014 inneholdt syv idretter.[1]
Den internasjonale olympiske komités (IOK) definisjon av idrett er noe annerledes enn den generelle definisjonen. IOK har fastsatt et hierarki av idretter, disipliner og øvelser,[2] og definerer en idrett ut fra det idrettsforbundet som organiserer idretten internasjonalt. For eksempel organiserer Det internasjonale skiforbundet (FIS) både alpine øvelser og langrenn, så disse regnes som to disipliner av én idrett. En disiplin kan så bestå av flere øvelser, for eksempel er 15 km fristil for menn og 10 km fristil for kvinner to disipliner innen langrenn.
Hvorvidt en sport eller disiplin er inkludert i det olympiske programmet avgjøres av IOK på basis av utbredelsen på verdensbasis, det vil si at antall land som konkurrerer i en gitt idrett er indikator på sportens utbredelse. IOK stiller strengere krav for herreidretter som skal inkluderes i et OL (fordi de er representert i høyere antall) og for sommeridretter (siden flere nasjoner konkurrerer i sommer-OL).
Det olympiske programmet er ikke statisk, og flere idretter som det tidligere ble avholdt olympiske konkurranser i, som polo og tautrekking, har blitt tatt ut av programmet.[3] Disse idrettene, kjent som «ikke videreførte idretter», ble tatt vekk enten på grunn av mangel på interesse eller fravær av et hensiktsmessig styrende organ.[2]Bueskyting og tennis er eksempler på idretter som det ble konkurrert i under de tidlige lekene og som senere ble droppet av IOK, men som nå har klart å komme tilbake til på olympiske programmet (i henholdsvis 1972 og 1988). Prøvegrener har ofte blitt inkludert i de olympiske leker,[4] vanligvis for å fremme en lokal sport fra vertslandet eller for å måle interesse og støtte for idretten.[5] Noen slike idretter, som baseball og curling, har blitt lagt til det offisielle OL-programmet (i henholdsvis 1992 og 1998, baseball ble avviklet etter Sommer-OL 2008).
Under det første moderne OL ble det konkurrert i ni idretter[6] Siden den gang har antallet idretter gradvis steget til 28. Under Sommer-OL 2012 ble det riktignok bare konkurrert i 26 idretter etter at IOK i 2005 besluttet å fjerne baseball og softball fra det olympiske programmet. Under IOKs 13. kongress og 121. sesjon i København 9. oktober 2009 ble både golf og rugby valgt inn i det olympiske programmet, slik at antall idretter det ble konkurrert i under Sommer-OL 2016 var tilbake til 28.[7]
Under IOKs 131. sesjon i september 2017 ble det bestemt at de olympiske sommerlekene skal bestå av 28 obligatoriske kjerneidretter, samt inntill seks idretter som hver enkelt organisasjonskomité selv kan velge å arrangere.[8][9] De 28 idrettene som ble arrangert under Sommer-OL 2016 ble vedtatt som kjerneidrettene for 2024, samtidig som at Paris' organsisasjonskomité ble oppfordret til å velge ut fem idretter til vurdering.[10][11] De egenvalgte idrettene må rapporteres inn til IOK minst fem år før avvikling av lekene. En av forutsetningene for inklusjon av egenvalgte idretter er at det totale antall utøvere i lekene ikke skal overstige 10 500.[12][13][14]
For at en idrett eller disiplin skal bli vurdert for til programmet under sommer-OL, er det en hovedregel at den må bli mye praktisert i minst 75 land spredt over fire kontinenter.
Gjeldende sommerprogram
Følgende idretter (eller disipliner av en sport) utgjør det offisielle programmet. Tallene i hver celle indikerer antall øvelser for hver idrett under de respektive lekene, et punkt ( • ) betegner at sporten var med som en prøvegren.
Sju av de 28 idrettene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett er gruppert under samme farge:
Følgende idrettsgrener har tidligere vært på det offisielle olympiske programmet. Tallene i tabellen angir hvor mange øvelser innen idretten som var med i hvert OL. En stjerne i tabellen angir at grenen var demonstrasjonsidrett i de respektive lekene.
Seilflyging ble forfremmet fra prøvegren til offisiell olympisk idrett i tide til Sommer-OL 1940, men disse lekene ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.[15][16]
Før det første vinter-OL ble arrangert i 1924 ble det konkurrert i kunstløp og ishockey under sommer-OL.[17] Disse to idrettene ble først satt på programmet i henholdsvis 1908 og 1920, men ble en del av programmet fra og med de første vinterlekene. Den internasjonale vintersportsuken, senere anerkjent av IOK som de første olympiske vinterleker, besto av ni idretter. Antallet idretter i vinter-OL har siden blitt redusert til syv, som omfatter totalt femten disipliner.[18]. Fram til og med lekene i 1948 gikk skiskyting under navnet militært patruljeløp, men IOK har bestemt at disse to øvelsene skal regnes som én i de olympiske historiebøkene.
En idrett eller disiplin må bli mye praktisert i minst 25 land på tre kontinenter for å bli vurdert til inklusjon på OL-programmet.[2]
Gjeldende vinterprogram
Følgende idretter (eller disipliner av en idrett) utgjør det nåværende offisielle programmet. Tallene i hver celle indikerer antall øvelser for hver idrett det ble konkurrert i på de respektive lekene (de røde cellene tyder på at disse idrettene ble avholdt under sommerlekene), et punkt ( • ) betegner at sporten var med som en prøvegren. Ved noen anledninger ble både de offisielle medaljeøvelsene og prøvegrener innen samme idrett avholdt i samme OL.
Tre av de åtte idrettene består av flere disipliner. Disipliner fra samme idrett er gruppert under samme farge:
Militært patruljeløp var en offisiell øvelse under Vinter-OL 1924, men IOK regner det som skiskyting og ikke som en egen sport. Ski-ballett var på samme måte en prøvegren under freestyle. Funksjonshemmede idretter er nå en del av Paralympiske vinterleker.
Referanser
^«Olympic Sports» (på engelsk). International Olympic Committee. Besøkt 13. mars 2010.
^«Her er OL-øvelsene som forsvant». TV 2. Besøkt 23. januar 2020. «Blant annet ble ikke curling en offisiell OL-idrett før mesterskapet i Nagano i 1998, til tross for at de hadde vært på prøvelisten tidligere.»
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
_pictogram.svg){kind=small}
