Han vokste opp på Rørvik i Vikna, der foreldrene drev regnskapskontor og forsikringsagentur. Han er eldst av tre brødre, som alle har gjort karriere i næringslivet. Fra morssiden av slekten hadde han også en interesse for politikk: Morfaren var ordfører og stortingsmann Lars Kirkeby-Garstad, og oldefaren var stortingsmann og statsråd Ivar Kirkeby-Garstad.[3]
Brekk begynte karrieren som funksjonær i Norges Fiskarlag. I 1985 var han personlig sekretær for Eivind Reiten, som var fiskeriminister i Willoch-regjeringen.[4] Fra 1986 til 1987 var Brekk administrerende direktør i oppdrettsselskapet Global Aqua, som hadde prosjekter i Norge og Canada.[4][6]
I 1987 ble han økonomisjef ved Hansvik Båt i Vikna, og i 1988 filialsjef for Sparebanken Midt-Norge. Fra 1992 til 1997 var han ordfører i Vikna. Han var også første nestleder i Senterpartiet.[4] I 1997 var Brekk, til tross for at han ikke satt på Stortinget, partilederkandidat, men tapte for Odd Roger Enoksen og mistet plassen i partiledelsen.[7] Han gikk av som ordfører da han ble økonomisjef i oppdrettsselskapet Nils Williksen høsten 1997, men fortsatte som kommunepolitiker.[8]
I 1999 var Williksen-familiens selskaper blant investorene i Pacpro Norge, der Brekk ble administrerende direktør. Dette var én av flere grupperinger som la inn bud på Hydro Seafood, senere kjent som Mowi.[9][10][11]
Brekk var stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag fra 2005 til 2013. Han var leder i Stortingets næringskomité 2005–2007 og Senterpartiets parlamentariske leder fra høstsesjonen i 2007 og ut vårsesjonen i 2008.[4]
Han var første nestleder i Senterpartiet fra 2003 til 2011 og fungerte sommeren 2008 som partileder, etter at Åslaug Haga trakk seg.[4]
I juni 2008 ble Brekk utnevnt til landbruks- og matminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.[4] Han la frem en stortingsmelding om landbrukspolitikken før jul i 2011.[12] Våren 2012 kom det til brudd mellom regjeringen og bøndenes organisasjoner i forhandlingene om jordbruksavtalen.[13] I juni 2012 gikk Brekk motvillig av.[14] Han gikk tilbake til rollen som Senterpartiets parlamentariske leder.[4]
Da Marit Arnstad trådte inn i regjeringen i 2012, var hun ventet å utfordre Brekk om Senterpartiets nominasjon i Nord-Trøndelag.[15] Brekk trakk seg som kandidat da det ble klart at flertallet av lokallagene stilte seg bak Arnstad.[16]
Direktør ved Brønnøysundregistrene
Etter at han gikk ut av Stortinget etter valget i 2013, ble han utnevnt til åremålsstillingen som direktør ved Brønnøysundregistrene.[4][17] I 2019 fikk han et nytt åremål på seks år.[18]
^Brox, Johan, Ekeberg, Emilie og Olssøn, Christopher (19. juni 2012). «Måtte gje rom til Arnstad». Klassekampen. Besøkt 7. september 2024.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
