Langeland var innvalgt på Stortinget fra Rogaland fra 1997 til 2013. Han er utdannet lærer og var rådgiver ved Austbø skole i Stavanger før han ble innvalgt på Stortinget. Etter å ha mistet stortingsplassen ved stortingsvalget 2013 vendte han tilbake til gamlejobben som lærer på Austbø skole.[3]
Politisk karriere
Langeland har vært kommunepolitiker helt siden starten av sin politiske karriere. Fra 1975 til han flyttet til Stavanger i 1977, satt han i skolestyret i Strand kommune. I 1987 startet han sin karriere i kommunepolitikken i Stavanger, også her som medlem av skolestyret og som varamedlem til bystyret. I perioden 1991–1995 var han gruppeleder for SVs bystyregruppe i Stavanger, og medlem av formannskapet. I 1995 manglet Langeland 1 personstemme på å bli gjenvalgt til bystyret i Stavanger. En permisjon i SVs bystyregruppe gjorde at Langeland likevel fikk fast plass i bystyret det siste året før han ble valgt inn på Stortinget i 1997.
Langeland har aldri gått av veien for å bruke aksjonistiske virkemidler og sivil ulydighet. Han startet sin aksjonistiske karriere ved å dele ut hyrdebrev for selvbestemt abort på kirketrappa i Strand. Senere har han deltatt i og ledet flere studentaksjoner. Han organiserte husleiestreik blant studentene og den ulovlige lærerstreiken i 1988. Våren 1997 tok han initiativ til aksjonen "Nok er nok" i Stavanger, som en protest mot Høyrestyrets nedskjæringer i velferdsgoder.
Det internasjonale engasjementet har vært sentralt for Langeland i hans politiske arbeid, og han har vært opptatt av å jobbe for global rettferdighet gjennom ulike solidaritetsorganisasjoner, som blant annet Latin-Amerikagruppene og Cuba-aksjonen. Han har vært valgobservatør i Palestina.
Som miljøpolitiker har Langeland blant annet engasjert seg for alternativ energi og mot utbygging av gasskraftverk uten CO2-rensing.
Også i sitt eget parti har Langeland hatt en opprørsrolle. Da SVs stortingsgruppe i 1999 støttet Norges deltakelse i NATOs bombing av Jugoslavia var Langeland den fremste talsmann for de mange i partiet som ikke delte dette synet.
Kontroversielle utspill
I 2001 gikk stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo ut og kalte USA en «terrornasjon», og omtalte landet som «disse satans mordere»[7] (et Olof Palme-sitat). Utspillet ble støttet av Hallgeir Langeland.
Langeland kom nok en gang i fokus da han i 2005 omtalte irakiske polititjenestemenn som «quislinger»,[8] på tross av at FN hadde godkjent den nye irakiske regjeringen. Langeland hadde også tidligere gjort seg bemerket da han i 2001 foreslo å gi Nobels fredspris til den cubanske presidenten Fidel Castro med begrunnelsen «Jeg ønsker å flytte oppmerksomheten bort fra den manglende ytringsfriheten på Cuba og over til menneskerettigheter som mat, skole og helsevesen».[9] Langeland har også fått kritikk for å sammenligne Israel med en nazi-stat.[10]
.jpg)
