Det ødelagte hjemmet til familien Kware som ble bombet av israelske fly helt i begynnelsen av krigen. Åtte mennesker ble drept i angrepet, inkludert seks barn.[8]En ødelagt ambulanse etter et israelsk angrep i Shuja'iyya, en bydel i Gaza byEn bolig i Beersheba, Israel er ødelagt etter å ha blitt truffet av en rakett sendt fra GazaKart over Gazastripen. Den delen med rosa farge er buffersonenEn gate i Ramallah på Vestbredden etter et israelsk raid i forbindelse med «Operation Brother’s Keeper» i juniEn fabrikk i Sderot, Israel blir satt i fyr etter å ha blitt truffet av en rakett fra Gaza den 28. juni 2014[9]En israelsk soldat sjekker en tunnel mellom Gaza og Israel.En israelsk stridsvogn skyter mot mål i Gaza.
Gazakrigen 2014 var en 50 dager lang krig mellom Israel og Gaza som pågikk sommeren 2014. Krigen var en eskalering av den pågående konflikten mellom Israel og Gaza som startet etter at Hamas tok makten på Gazastripen i 2007 – og Israel sammen med Egypt iverksatte en blokade av Gaza. Krigen i 2014 begynte etter at Israel lanserte en større militæroperasjon kalt «Operation Protective Edge» på Gazastripen.[10][11] Angrepet hadde som uttalt mål å stoppe palestinske raketter som ble sendt mot Israel, ødelegge tunneler på grensen til Israel og å ramme Hamas' lederskap hardt.[12][13][14] Rakettbeskytningene fra Gaza hadde pågått i lav skala over lengre tid, men økte kraftig etter at Israel gjennomførte flere flyangrep mot Gaza i juni.[15] De palestinske rakettbeskytningene har blitt satt i sammenheng med misnøye som Israel og Egypts blokade hadde skapt for innbyggerne på Gaza.[16][17][18][19]
Det er antatt at voldseskaleringen i juni skjedde på bakgrunn av bortføringen av tre jødiske ungdommer på den okkuperte Vestbredden. Israel beskyldte Hamas for å stå bak ugjerningen, og spenningen økte ytterligere da de tre ungdommene ble funnet drept.[20] Andre forholdt som har blitt trukket frem er forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah.[21]
Over 2 200 ble drept og over 10 000 ble skadd i krigen, for det meste palestinere.[6] Krigen gikk hardt ut over sivilbefolkningen, blant annet så ble over 500 barn drept på Gazastripen.[6][22][23]
110 000 bygninger ble ødelagt eller skadet på Gazastripen[24] og over 100 000 ble gjort hjemløse.[25]
Forløp, bakgrunn og årsak
Bortføringen av de tre israelske tenåringene på Vestbredden
Det er antatt at den utløsende årsaken til volds-opptrappingen og krigen var bortføringen av tre jødiske ungdommer som var bosatt på den okkuperte Vestbredden. Israel anklaget raskt medlemmer fra Hamas for å stå bak udåden.[26] Hamas avviste imidlertid beskyldningene og beskyldte på sin side Israel for å benytte hendelsen som et påskudd til å rette et angrep mot dem.[27]
Spenningen i området økte ytterligere da Israel like etter lanserte en operasjon på Vestbredden kalt «Operation Brother's Keeper». Operasjonen var i hovedsak rettet mot Hamas, og i løpet av juni ble over 500 palestinere arrestert (inkludert de fleste av Hamas sine ledere på Vestbredden)[28] og seks personer drept (inkludert to barn).[29] 25 hus ble også ødelagt og over 700 ble skadd.[29] Operasjonen ble delvis utført i samarbeid med palestinsk sikkerhetspoliti (noe som førte til opptøyer i flere byer på Vestbredden).[27]
I slutten av juni økte spenningen og volden enda noen hakk da de tre jødiske ungdommene ble funnet døde, tilsynelatende drept. Like etter ble en palestinsk tenåring fra Jerusalem bortført og brent til døde i en hevnaksjon utført av unge jødiske ekstremister.[30] Tre personer, inkludert to mindreårige, ble arrestert for drapet,[31] og ringlederen ble i 2016 dømt til livstid pluss 20 år.[32] Høyesterett opprettholdt dommen etter en anke i 2018.[33]
Israelske flyangrep mot mål i Gaza og palestinske rakettangrep mot Israel i juni bidro også til voldseskalering. Israels luftforsvar utførte minst 80 angrep i juni,[34] samtidig som rakettbeskytningene fra Gaza ble intensifisert. I begynnelsen av juni forsøkte partene å fremforhandle en våpenhvile, samtidig som Hamas forgjeves forsøkte å få mindre væpnede grupper til å returnere til våpenhvileavtalen fra 2012.[35] Hamas erklærte at de var villige til å inngå en våpenhvile dersom luftangrepene opphørte, mens Israel på sin side kun ville svare på videre rakettangrep.[36] Rakettangrepene og luftangrepene fortsatte imidlertid, og den 7. juli erklærte Hamas at de selv hadde skutt raketter[37] som svar på et israelsk bombeangrep dagen før som hadde drept syv av deres medlemmer.[38]
Spenningen og protestene økte i takt med voldshendelsene og enkelte Hamas-ledere oppildnet folket til å starte en tredje intifada.[27]
Forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah
Israel mislikte sterkt den nylige forsoningsavtalen mellom Hamas og Fatah i april. Forsoningsavtalen ble ønsket velkommen av verdenssamfunnet, men ikke av Israel.[39] Avtalen førte til at Israel brøt de USA-støttede fredssamtalene mellom Israel og palestinske forhandlere.[17] Enkelte analytikere mente at Israel iverksatte angrepet for å svekke Hamas mest mulig før de ble tatt opp i PLO.[40][21]
Den israelske militæroperasjonen mot Gaza
Det israelske angrepet (som de selv kalte Operation Protective Edge) begynte med et større luftangrep natt til den 8. juli. I midten av juli ble det utvidet til en begrenset bakkeinvasjon der stridsvogner ble satt inn. Hovedmålet med denne fasen var ifølge det israelske forsvaret å lokalisere og ødelegge såkalte smuglertunneler sim nå ble brukt til å trenge inn i og angripe Israel.[41] Den israelske marinen deltok også i krigen.
Krigen ble avbrutt av flere kortere våpenhviler,[42] og den 26. august (etter 50 dager med krig) ble det inngått en tidsubegrenset våpenhvile der Israel blant annet gikk med på å lette på blokaden.[43]
Krigen førte til omfattende skader i Gaza og ble den dødeligste og mest ødeleggende siden Seksdagerskrigen i 1967.[44] De ble påført større ødeleggelser - og flere ble drept - enn under den første Gaza-krigen i 2008. Ødeleggelsene i Israel var små. Langt færre mistet også livet, men de israelske tapstallene var betydelig større enn under krigen i 2008.
Drepte, skadde og fordrevne
Drepte og skadde
2 131 palestinere ble drept i krigen, av dem over 500 barn.[6] I alt 1473 var sivile.[6] 10 100 ble skadet, av dem 3 374 barn, 2 088 kvinner og 410 eldre.[6] I tillegg til dette ble rundt 25 palestinere drept av Hamas etter å ha blitt beskyldt for å være kollaboratører.[6] Mellom 70% og 77% av de som ble drept i krigen på palestinsk side var sivile.[45] Det israelsk militæret hevdet at de under krigen hadde drept 616 militante (341 fra Hamas, 182 fra Islamsk Jihad og 93 fra mindre grupper). De hevdet disse utgjorde 5 % av medlemmene i de to organisasjonene.[46] (Drepte og skadde under opptakten til krigen er ikke tatt med for noen av partene).
71 mistet livet på israelsk side, av dem 66 soldater og fem sivile, inkludert ett barn.[6] En utenlandsk gjestearbeider ble også drept.[6][47] Rundt 7% av de drepte var sivile. 530 ble skadet (450 soldater og 80 sivile).[7] Dette var Israels største tap siden Libanon-krigen i 2006.
Psykiske skader og fordrevne
I begynnelsen av august opplyste UNICEF at over 370 000 barn på Gaza hadde behov for umiddelbar krisehjelp på grunn av traumer.[48]
Over 485 000 personer var på det meste internt fordrevne i Gaza under krigen.[6] Disse utgjorde 27 % av Gazas befolkning på 1,8 millioner. På israelsk side flyktet over 5000 fra sine hjem på grunn av rakettbeskytninger fra Gaza.[49]
Ødeleggelser
De israelske angrepene forårsaket meget store materielle ødeleggelser på Gazastripen. Totalt ble rundt 110 000 bygninger skadet.[25] Minst 18 000 boenheter ble ødelagt.[6] Omkring 9 000 av disse ble totalskadet, eller såpass skadet at de måtte rives. Resten trengte omfattende reparasjoner før det var mulig å bo i dem igjen. I tillegg hadde 5 600 hus fått mindre skader.[50] 108 000 hadde som følge av dette blitt gjort hjemløse.[6][50] Til sammenligning ble det under Gaza-krigen i 2008-2009 ødelagt 6 400 hus.[50]Beit Hanoun, en by med 32 000 innbyggere som ligger helt nord på Gazastripen, ble hardest rammet. Her ble rundt 70 % av alle hjem ødelagt eller hardt skadet under krigen, og all vann og kraftforsyning ble satt ut av drift. Byen ble etter krigen beskrevet som ubeboelig.[51][52] I Gaza by ble 20-25 % av alle hjem skadet.[51] Distriktet Shejaiya, som ligger øst for Gaza by, ble også svært hardt rammet. Distriktet ble utsatt for tung artilleribeskytning og ble nærmest lagt i ruiner i løpet av ett døgn.[53] Her oppstod det også harde kamper mellom israelske soldater og militante fra Hamas, som kostet 13 israelske soldater livet og flere titalls palestinske.[53]
Angrepene på UNRWA-skolene
Seks UNRWA-skoler ble beskutt av israelske tanks. Disse skolene huset tusenvis av flyktninger på grunn av krigen. Minst 47 personer ble drept (alle sivile), inkludert ti ansatte ved skolene, og flere hundre ble skadet.[54] Lagre med raketter ble funnet på tre slike FN-skoler. FN reagerte kraftig på funnene, men det var ikke kjent hvem som hadde plassert våpnene i skolebygningene.[55] Det ble ikke blitt funnet våpen på de skolene som ble rammet av de israelske angrepene.[54]
Angrepene ble sterkt fordømt av FN, og UNRWA-sjef Pierre Krähenbühl uttalte at «det finnes ikke ord som kan uttrykke mitt sinne».[55] Ifølge Gazas utdanningsminister ble i alt 26 skoler ødelagt og 232 skadet.[56] Så sent som i midten av september ble fremdeles 20 skoler benyttet som bolig for i alt 64 000 flyktninger.[56]
Industri og infrastruktur
Rundt 360 fabrikker ble ødelagt eller sterkt skadet.[57] Flere hundre husdyr ble også drept. Blant annet 370 melkekyr i Beit Hanoun og 20 kameler i Beit Lahiya.[57] Gazas eneste kraftverk ble også ødelagt.[58] Så sent som i november var mer enn 450.000 mennesker uten tilgang til offentlig vannforsyning.[59] Det ble etter krigen anslått at 20 prosent av næringslivet i Gaza ble ødelagt av krigen.[59]
Kostnader
Gaza ble bombet med rundt 20 000 tonn med eksplosiver, nær halvparten ble levert fra fly.[60] Skadene som ble forvoldt i Gaza ble anslått å ha en kostnad på 40 milliarder kr.[61] Organisasjonen Shelter Cluster, som styres av Flyktninghjelpen, FNs flyktningråd og Røde Kors, anslo at gjenoppbyggingen ville ta 20 år.[61]
Skadene på Israelsk side var små i forhold.
Dagliglivet i Gaza de første seks måneder etter krigen
I slutten av januar 2015, et halvt år etter krigen var fremdeles Gaza sterkt preget av krigshandlingene. Strømbruddene varte flere timer i døgnet og tusenvis var fremdeles uten strøm. Gjenoppbyggingen gikk svært tregt, mye på grunn av blokaden, mangel på midler og en politisk krangel mellom Hamas og Fatah.[25] For at gjenoppbyggingen skulle skje i løpet av noen år, var det anslått at de trengtes mellom 5 000 og 7 000 tonn sement daglig. Siden krigen sluttet i august hadde det kun blitt sluppet inn 25 000 tonn. Noe som var beregnet som mindre enn behovet for én uke.[25]
Krigføring
Israel utførte rundt 5 230 luftangrep mot Gaza, mens Hamas og andre grupper sendte 4 590 raketter mot Israel, hvorav 3 660 landet på israelsk jord.[61] Bare 25 % av rakettene som ble sendt fra Gaza hadde et potensial til å treffe befolkede områder i Israel.[62] Mange av disse ble stoppet av Iron Dome, et mobilt luftforsvarssystem med missiler som ble utviklet for å avskjære innkommende raketter og granater. Systemet avskar i alt 735 raketter og skal ha hatt en suksessrate på 90 %.[62] Systemet viste imidlertid liten evne til å ødelegge selve stridshodet på innkommende raketter, slik at dette falt ned og eksploderte på bakken.[63][64]
Israel hevdet å ha ødelagt i overkant av 30 såkalte smuglertunneler.[65] Disse tunnelene ble i enkelte tilfeller brukt til å iverksette angrep mot Israel.
Etter en måneds krigføring hevdet Israel at tre fjerdedeler av Hamas 10 000 raketter enten hadde blitt brukt eller ødelagt.[66]
Krigføringen kostet Israel over 15 milliarder kr.[61] Kostnadene førte til at statsbudsjettet måtte kuttes med to prosent. Kun forsvaret og etterretningen ble skjermet for kutt.[61]
Reaksjoner
Kristne i Sør-Afrika som demonstrerer til støtte for IsraelStøttedemonstrasjon for Gaza i Hannover, Tyskland.
Internasjonalt
Internasjonalt var reaksjonene blandede. På regjeringsnivå fikk Israel mest støtte fra land som USA, Canada og Frankrike som har la vekt på Israels rett til å forsvare seg. De fleste andre europeiske land var forholdsvis nøytrale i sine reaksjoner, mens Russland, samt land i Midtøsten og Latin-Amerika stilte seg negativ til Israels krigføring. Sterkest var reaksjonene fra Bolivia, som beskyldte Israel for folkemord og beskrev landet som en terror-stat.[67]
Det var forøvrig folkelige protester og støttedemonstrasjoner i mange land.
Amnestys rapport fra november inneholdt hard fordømmelse av Israel. De konkluderte med at Israel utviste «en sjokkerende mangel på respekt for sivilbefolkningen» under militæroffensiven på Gazastripen.[68]
I slutten av august gikk over 300 Holocaust-overlevende, og deres etterkommere, ut med hard kritikk av Israel i et åpent brev der de kalte krigføringen for «Israels folkemord på det palestinske folk». I brevet tok de over 300 til orde for full økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel på grunn av det de mener er landets «omfattende forsøk på å ødelegge Gaza». Underskriverne uttrykte bekymring over det de beskrev som den «ekstreme og rasistiske dehumaniseringen av palestinere i det israelske samfunnet, som har nådd et feberhøyt nivå». Den største gruppen av dem som har underskrevet det åpne brevet kommer fra USA, mens andre av underskriverne bor i Israel, Tyskland, Frankrike og Canada. Det åpne brevet kom som et svar på en annonse som Holocaust-overlevende og Fredsprisvinner Elie Wiesel hadde rykket inn i flere aviser i forskjellige land. Wiesel anklaget i sitt brev Hamas for å ofre barn fordi organisasjonen skjøt ut raketter fra tungt befolkede områder på Gaza-stripen.[69]
Israel
Krigen hadde stor støtte blant den jødiske befolkningen i Israel. En meningsmåling som ble gjennomført like etter at de israelske bakkestyrkene hadde trukket seg ut av Gaza, viste at hele 95% mente at krigen var rettferdig.[70]
Andre hendelser i forbindelse med krigen
Under krigen demonstrerte en gruppe høyreekstreme israelske aktivister i Tel Aviv mens de sang slagord som hyllet drapene på palestinske barn på Gaza.[71] Flere israelske fredsaktivister skal ha blitt truet på livet etter at de hadde kommet med kritikk av den israelske krigføringen.[71]
Den kvinnelige CNN-reporteren Diana Magnay ble truet og trakassert av israelere da hun skulle lage en reportasje om israelere på fjellet over Sderot som jubler for bombene som landet på Gaza. Reporteren skal like etter ha omtalt dem som avskum på sin Twitter-konto. Reaksjonene over uttalelsen førte til at CNN valgte å ta henne av Midtøsten-dekningen.[72]
Etterspill, konsekvenser
Den internasjonale straffedomstolen
2. januar 2015 leverte den palestinske FN-delegasjonen en søknad til FN om å få innlemmet Palestina i Den internasjonale straffedomstolen (ICC). En slik tilslutning gjør at de kan de be straffedomstolen etterforske israelere for krigsforbrytelser i de okkuperte områdene.[73] Israels statsminister Benjamin Netanyahu ba straks ICC avvise den palestinske søknaden og dagen etter straffet han Palestinerne ved å holde igjen en milliard kroner skattepenger som landet har krevd inn på vegne av palestinerne.[74] De israelske straffetiltakene møtte kritikk fra både USA, EU og den Israelske presidenten.[75]
7. januar godtok FNs generalsekretær Palestinas søknad. Noe som betyr at de vil bli innlemmet i ICC den 1. april 2015. Etter dette vil alvorlige forbrytelser begått på palestinsk territorium kunne prøves for den internasjonale domstolen.[76]
Kidnappingssaken
Amer Abu Eisha og Marwan Qawasme, to av de tre som Israel mente skal ha drept i tre jødiske tenåringene, ble begge skutt og drept i en skuddutveksling med den israelske hæren i Hebron på Vestbredden i september 2014. Den tredje antatte gjerningsmannen, Hossam Qawasme, ble arrestert og dømt for å ha organisert og finansiert bortføringen. Han ble i januar 2015 dømt til tre ganger livstid. Israelske myndigheter beskyldte Hamas for å ha stått bak planleggingen av kidnappingen, men dette har ikke blitt bevist og Hamas skal selv ha benektet å hatt noen befatning med kidnappingen.[20]
^VG - Nye israelske angrep mot Gazastripen (8.7.2014) Det israelske forsvaret (IDF) har natt til tirsdag innledet «Operation Protective Edge» mot palestinske mål på Gazastripen. Formålet med operasjonen er å «stanse terrorangrepene Israels innbyggere utsettes for daglig».
^abVG - Styrker jerngrepet om Gaza (23.7.2014) «Men mange, særlig Gazas innbyggere, har et ambivalent forhold til Hamas: De rammes direkte av dette og mister liv og eiendom. Samtidig er det en veldig frustrasjon over situasjonen i Gaza med blokade og arbeidsløshet, og en veldig bitterhet. En del føler at med Hamas setter palestinerne seg endelig litt i respekt ovenfor Israel, sier Hovdenak»
^Boston Globe - Deprivation in Gaza Strip (19.7.2014) «Gaza’s deterioration, however, was not accidental or inadvertent. To the contrary, the devastation of Gaza’s economy (and environment) was deliberate and planned by Israel, imposed through separation and isolation and through a destructive economic blockade, which entered its eighth year last month»
^ABC Nyheter - Israel jobber for å ødelegge økonomien i Gaza (4.8.2014)Arkivert 3. januar 2015 hos Wayback Machine. «Et hemmeligstemplet dokument fra USAs ambassade viser at Israel går inn for å kvele økonomien i Gaza. Israelske myndigheter har ved gjentatte anledninger bekreftet overfor ambassaden at de akter å holde Gazas økonomi på lavest mulig nivå den kan fungere på, uten å skape humanitær krise.»
^abNRK - «Hjernen» bak drapet på israelske tenåringer dømt (6.1.2015) «Like etter kidnapping og drapet på de tre unge israelerne ble minst fem palestinere kidnappet og drept. Før det hele kulminerte med Gaza-krigen der nesten 2200 palestinere og 73 israelere mistet livet.»
^abDagbladet - Ny Gaza-krig i vente? (av Cato Hemmingby) (10.7.2014)«Det som dog israelerne kan oppnå med å angripe Hamas, utenom å få slutt på den pågående rakettbeskytningen, er å svekke Hamas for en midlertidig periode nok en gang, i en fase der Hamas får stadig sterkere innpass på Vestbredden. Den utviklingen, sammen med den pågående forsoningsprosessen mellom de palestinske selvstyremyndighetene og Hamas, ser nok Israel seg tjent med å redusere.»
^abcdVG - Dette er Gaza seks måneder etter krigen (28.1.2015) «Fortsatt ligger hele bydeler i ruiner. 100.000 er hjemløse. Flere tusen bor i de utbombede restene av sine egne hjem. Dette er Gaza seks måneder etter krigen. Nye FN-tall VG har fått tilgang til, viser at ufattelige 110.000 bygninger ble skadet under krigen.»
^abVG - Israel bryter folkeretten (4.7.2014) Det internasjonale samfunnet fordømmer med rette drapene på de tre israelske tenåringene Gilad Shaar, Eyal Yifrah og Naftali Fraenkel som ble funnet myrdet mandag kveld. Samtidig bør våre ledere kreve at staten Israel stanser brudd på den humanitære folkeretten med militæroffensiven «Operation Brother's Keepers» som til nå har krevd seks palestinske liv, hvorav to barn.
^Allison Beth Hodgkins, "Why Hamas Escalated, When Before They Didn’t," Political Violence @ a Glance 15 July 2014: 'there was a meeting in Gaza around 2 July in which Hamas apparently tried to convince the various armed factions to uphold the truce. They failed. The other factions in the meeting saw no reason to uphold a truce, especially since the newly formed government of national consensus decided not to pay the salaries of Gazan civil servants as supposedly promised in the unity deal. The street wanted escalation and so they would have it, calls for moderation be damned.
Artikel ini tidak memiliki referensi atau sumber tepercaya sehingga isinya tidak bisa dipastikan. Tolong bantu perbaiki artikel ini dengan menambahkan referensi yang layak. Tulisan tanpa sumber dapat dipertanyakan dan dihapus sewaktu-waktu.Cari sumber: Destiny Cable Filipina – berita · surat kabar · buku · cendekiawan · JSTOR Artikel ini perlu dikembangkan agar dapat memenuhi kriteria sebagai entri Wikipedia.Bantulah untuk mengembangkan artikel in...
لمعانٍ أخرى، طالع أحمد عثمان (توضيح). هذه المقالة غير مكتملة، وربما تنقصها بعض المعلومات الضرورية. فضلًا ساعد في تطويرها بإضافة مزيدٍ من المعلومات. (أبريل 2019) أحمد عثمان معلومات شخصية الميلاد 8 يوليو 1907 القاهرة تاريخ الوفاة 13 نوفمبر 1970 (63 سنة) مواطنة مصر الحي�...
Highest mountain in the Arabian Peninsula Jabal An-Nabī ShuʿaybJabal Hadhur[1][2][3] (جَبَل حَضُوْر)Jabal An-Nabi Shu'ayb, a peak in the Haraz Mountains, near Sanaa in YemenHighest pointElevation3,666 m (12,028 ft)[4]Prominence3,311 m (10,863 ft)[4] Ranked 62ndIsolation554 km (344 mi) ListingCountry high pointUltraCoordinates15°16′45″N 43°58′33″E / 15.27917°N 43.97583°E&#x...
2022 single by Sabrina Carpenter NonsenseSingle by Sabrina Carpenterfrom the album Emails I Can't Send ReleasedJuly 15, 2022StudioEnemy Dojo (Malibu, California)GenrePop · R&BLength2:43LabelIslandSongwriter(s) Sabrina Carpenter Julian Bunetta Steph Jones Producer(s)Julian BunettaSabrina Carpenter singles chronology Vicious (2022) Nonsense (2022) That's Not How This Works (Sabrina's Version)(2023) Music videoNonsense on YouTube Nonsense is a song recorded by American singer Sabrina Carpen...
Questa voce sull'argomento calciatori italiani è solo un abbozzo. Contribuisci a migliorarla secondo le convenzioni di Wikipedia. Segui i suggerimenti del progetto di riferimento. Gianpaolo Castorina Nazionalità Italia Altezza 178 cm Peso 75 kg Calcio Ruolo Allenatore (ex difensore) Squadra PAOK (vice) Termine carriera 2010 - giocatore Carriera Giovanili 1993-1995 Milan Squadre di club1 1995-1996 Lodigiani19 (1)1996-1997 Ancona32 (0)1997-2001 Monza102 (...
National Rail terminus and London Underground station Marylebone London MaryleboneMain entranceMaryleboneLocation of Marylebone in Central LondonLocationMaryleboneLocal authorityCity of WestminsterManaged byChiltern RailwaysOwnerNetwork RailStation codeMYBDfT categoryANumber of platforms6AccessibleYes[1]Fare zone1OSIBaker Street Edgware Road (CDH) Paddington (NR) Marylebone National Rail annual entry and exit2018–19 16.147 million[2]– interchange 1.328 million[2...
English academic journal Academic journalBritish Journal of PharmacologyDisciplinePharmacologyLanguageEnglishEdited byPéter FerdinandyPublication detailsFormer name(s)British Journal of Pharmacology and ChemotherapyHistory1946–presentPublisherWiley-Blackwell on behalf of the British Pharmacological Society (United Kingdom)FrequencyBi-monthlyOpen accessHybrid, delayed (after 12 months)Impact factor7.3 (2022)Standard abbreviationsISO 4 (alt) · Bluebook (alt1 ...
Transport (Compliance and Miscellaneous) Act 1983Parliament of Victoria Long title An Act to re-enact with amendments the law relating to transport including the law with respect to railways, roads and tramways, to repeal the Country Roads Act 1958, the Melbourne and Metropolitan Tramways Act 1958, the Ministry of Transport Act 1958, the Railway Lands Acquisition Act 1958, the Railways Act 1958, the Road Traffic Act 1958, the Transport Regulation Act 1958, the Melbourne Underground Rail Loop...
This article needs additional citations for verification. Please help improve this article by adding citations to reliable sources. Unsourced material may be challenged and removed.Find sources: Push It Static-X song – news · newspapers · books · scholar · JSTOR (January 2017) (Learn how and when to remove this message) 1999 single by Static-XPush ItSingle by Static-Xfrom the album Wisconsin Death Trip ReleasedJune 10, 1999 (1999-0...
Part of the LGBT rights seriesLegal status ofsame-sex unions Marriage Andorra Argentina Australia Austria Belgium Brazil Canada Chile Colombia Costa Rica Cuba Denmark Ecuador Estonia Finland France Germany Greece Iceland Ireland Liechtenstein* Luxembourg Malta Mexico Nepal Netherlands1 New Zealand2 Norway Portugal Slovenia South Africa Spain Sweden Switzerland Taiwan United Kingdom3 United States4 Uruguay Recognized Israel5 Civil unions andregistered partnerships Bolivia Croatia Cyprus Czech...
Der Titel dieses Artikels ist mehrdeutig. Weitere Bedeutungen sind unter Gerechtigkeit (Begriffsklärung) aufgeführt. Der Kuss von Gerechtigkeit und Friede. Unbekannter Künstler, Antwerpen um 1580 Die im westlichen Kulturkreis häufige allegorische Darstellung der Gerechtigkeit als Justitia. Sie hat gewöhnlich drei Attribute: die Waage (abwägend, schlichtend, Privatrecht), Schwert (verurteilend, Strafrecht), und eine Binde vor den Augen (ohne Ansehen der Person). Der Begriff der Gerechti...
إن وجهات النظر المعروضة في هذه المقالة منحازة ثقافيًا أو جغرافيًا. فضلًا، ساهم في تحسينها من خلال إزالة أي محتوى منحاز وتطوير محتواها لتعرض وجهات نظر متنوعة عرضًا حياديًا. (نقاش)جزء من سلسلة مقالات حولالتصويت الاقتراعورقة اقتراع اقتراع غيابي اقتراع مؤقت نموذج ورقة اقتراع...
Anarchist movement in Mongolia Part of a series onAnarchism History Outline Schools of thought Feminist Green Primitivist Social ecology Total liberation Individualist Egoist Free-market Naturist Philosophical Mutualism Postcolonial African Black Queer Religious Christian Jewish Social Collectivist Parecon Communist Magonism Without adjectives Methodology Agorism Illegalism Insurrectionary Communization Expropriative Pacifist Platformism Especifismo Relationship Syndicalist Synthesis Theory P...
SeineiKaisar JepangBerkuasa480 – 484 (tradisional)[1]PendahuluYūryakuPenerusKenzōKematianIstana Iware no mikakuriPemakamanKawachi no Sakado no hara no misasagi (Osaka)AyahKaisar YūryakuIbuKatsuragi no KarahimeKaisar Seinei (清寧天皇code: ja is deprecated , Seinei-tennō) adalah kaisar Jepang ke-22.[2] Narasi legenda Menurut Kojiki dan Nihonshoki, ia adalah putra dari Emperor Yūryaku dan permaisurinya Katsuragi no Karahime. Nama lahirnya adalah Shiraka. Lihat pula Kai...
Disambiguazione – Se stai cercando altri significati, vedi Monterotondo (disambigua). Monterotondocomune Monterotondo – Veduta LocalizzazioneStato Italia Regione Lazio Città metropolitana Roma AmministrazioneSindacoRiccardo Varone (centro-sinistra) dal 9-6-2019 TerritorioCoordinate42°03′N 12°37′E42°03′N, 12°37′E (Monterotondo) Altitudine165 m s.l.m. Superficie40,94 km² Abitanti41 105[1] (31-10-2023) Densità1 004,0...
Hannah Pritchard as Lady Macbeth and David Garrick as Macbeth at the Theatre Royal, Drury Lane in April 1768 Performer playing Sugriva in the Koodiyattam form of Sanskrit theatre Commedia dell'arte troupe I Gelosi in a late 16th-century Flemish painting The history of theatre charts the development of theatre over the past 2,500 years. While performative elements are present in every society, it is customary to acknowledge a distinction between theatre as an art form and entertainment, and t...
Questa voce sull'argomento centri abitati del Cile è solo un abbozzo. Contribuisci a migliorarla secondo le convenzioni di Wikipedia. Santa Bárbaracomune Santa Bárbara – Veduta LocalizzazioneStato Cile Regione Bío Bío ProvinciaBío Bío TerritorioCoordinate37°40′14″S 72°01′17″W37°40′14″S, 72°01′17″W (Santa Bárbara) Altitudine222 m s.l.m. Superficie1 255 km² Abitanti14 168 (2002) Densità11,29 ab./km² Altre informazioniFus...
.jpg)
.jpg)
a.jpg)
