Israels statsminister er lederen i den israelske regjeringen og den mektigste politiske embetsmannen i Israel (Israels president har en symbolsk rolle). Hen har den utøvende myndighet i landet, og har offisielt tilholdssted i Jerusalem. Den nåværende statsministeren er Benjamin Netanyahu fra partiet Likud, den 15. personen som innehar stillingen (ekskludert vikarer).
Etter et valg nominerer presidenten en statsminister etter å ha spurt partilederne hvem de støtter til å få posisjonen, selv om det fra 1996 til 2001 ble valgt statsminister ved separert valg fra resten av Knesset.
På hebraisk er stillingen kalt Rosh HaMemshala (ראש הממשלה, bokstavelig leder for regjering), et uttrykk som også gjelder for utenlandske statsministre. Av og til brukes tittelen «premier» når man refererer til statsministeren.[trenger referanse]
Liste over Israels statsministre
Totalt tretten personer har vært statsminister i Israel, inkludert nåværende. Fire av disse har tjent ved to separate tidsperioder og én i tre.
^I 1968 fusjonerte Mapai med flere andre partier og dannet det israelske Arbeiderpartiet
^abEtter valget i 1984, dannet Likud og Arbeiderpartiet en koalisjonsregjering, og statsministerposten ble byttet midtveis i valgperioden. Shimon Peres fra Arbeiderpartiet var statsminister de første to år, hvoretter Yitzhak Shamir overtok. Etter valget i 1988 kunne Likud ta makten uten støtte fra Arbeiderpartiet, og Yitzhak Shamir ble igjen statsminister.
^21. november2005 forlot Sharon Likud, sammen med flere regjeringsmedlemmer og medlemmer av Knesset, på grunn av uenighet om tilbaketrekningen fra Gazastripen og forhandlinger om Vestbreddens status. Sharon dannet det nye partiet Kadima, som stilte til valg i mars 2006. Inntil da fortsatte Sharon som statsminister uten parlamentarisk majoritetsstøtte, etter at Arbeiderpartiet hadde forlatt koalisjonen.
^Som følge av at Sharon fikk en alvorlig hjerneblødning og ble lagt i narkose, ble Ehud Olmert innsatt som fungerende statsminister. Den 14. april 2006 ble han formelt statsminister.