Beit Hanoun (Bayt Hanun) helt nordøst på Gazastripen; tidspunktet er kort før den israelske tilbaketrekning av bosetninger fra Gazastripen i 2005/2006.Beit Hanoun fotografert fra Israel, 2006Slaget ved Beit Hanoun i 1239, tegnet av Matthew Paris.Beit Hanoun 1931 1:20.000Beit Hanoun 1945 1:250.000Ruiner i byen, august 2014Beit Hanoun helt nordøst på Gazastripen
Området var fra 1100-tallet f.Kr. bosatt av filistrene. I følge lokal legende var dette hovedstaden til filisterkongen Hanunu, som regjerte på 800-tallet f.Kr. og førte krig mot assyrerne. Byen er oppkalt etter ham (Beit Hanoun betyr «Hanuns hus»).
På 1100-tallet var en høyde øst for byen åsted for et slag mellom det ayyubidiske Egypt og det kristne kongedømmet Jerusalem. De seirende egypterne har siden kalt høyden Umm al-Nasser («Seierens moder») og bygget en moské der i 1239, som er en av de mest kjente på Gazastripen. Den ble sterkt beskadiget i kamper i 2006.
En mamlukkisk poststasjon var også etablert i Beit Hanoun.[1]
Landsbyen ble en del av Det osmanske rike i 1517 likesom resten av Palestina, og stod oppført i 1596 i skattelister som en del av Gaza nahiya i Gazzaliwa. Den hadde et folketall på 36 muslimske hushold og betalte skatt for hvete, bygg, sommeravlinger, frukttre, tilfeldige inntekter, geiter og/ eller bikuber.[2]
I 1838 besøkte Edward Robinson stedet og skrev at «alle var travle med hviteinnhøstingen.»[3]
Sent i osmansk tid, i mai 1863, besøkte den franske oppdageren Victor Guérin landsbyen. Mellom hagene fant han eldgamle konstruksjoner i form av tilhogde steiner, fragment av søyler og fundamenter.[4]
I 1883 skildret Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine stedet som en «liten leirsteinslandsby, omgitt av hagwr, med en brønn i vest. Lendet er flatt og i øst ligger en dam ved siden av veien.»[5]
Tidlig på 1900-tallet tilhørte stedet fortsatt Det osmanske rike. Etter dets nederlag i første verdenskrig fra 1920 til det britiske mandatet Palestina. Etter at mandatet gikk ut i 1948, ble området som skulle bli kjent som Gazastripen okkupert av Egypt.
Mens området var under egyptisk styre, klaget Egypt til Mixed Armistice Commission om at israelske militærstyrker den 7. og 14. oktober 1950 hadde bombet og skutt mot de arabiske landsbyene Abasan al-Kabera og Beit Hanoun i egyptisk kontrollert område på Gazastripen. Dette førte til at syv sivile omkom, mens tyve ble skadde.[6]
Under Palestinakrigen i 1948 flyktet byens innbyggere midlertidig etter at israelske tropper hadde inntatt byen. Først etter en utveksling av territorium mellom Israel og Egypt kom Beit Hanoun tilbake til egyptisk kontroll.
Forskjellige militante palestinske grupper har skutt ut missiler fra Beit Hanoun siden 2001, for eksempel: Qassambrigadene avfyrte hundrevis av Qassamraketter mot israelske byer som Sderot og Ashkelon. Siden den andre intifadaen har israelske stridsvogner gjentatte ganger rullet inn i byen.
Den 7. november 2006 var byen mål for et israelsk artilleriangrep som en del av Operasjon Autumn Clouds, der 18 sivile – syv barn, fire kvinner og syv menn – ble drept da hjemmene deres ble truffet.
I New York behandlet FNs sikkerhetsråd hendelsen. En talsmann for den israelske hæren sa at skytset var rettet mot en sektor hvorfra raketter tidligere var blitt skutt inn i israelsk territorium.[7][8] I desember 2006 utnevnte FN en fact-finding-kommisjon ledet av den anglikanske erkebiskop Desmond Tutu for å etterforske. Men Tutu og de øvrike i kommisjonen fikk ikke besøkstillatelse fra Israel og etterforskningen ble kansellert.[9] Tutus sluttrapport til FNs meenneskerettighetsråd[10] konkluderte ikke desto mindre at «[I]n the absence of a well-founded explanation from the Israeli military – who is in sole possession of the relevant facts – the mission must conclude that there is a possibility that the shelling of Beit Hanoun constituted a war crime.»[11]
Befolkningsutvikling
Ved en folketelling i det britiske mandatområdet i 1922 hadde Beit Hanoun en befolkning på 885 personer.[12] En folketelling i 1945 viste 1 730 innbyggere, inkludert 50 jøder.[13]
I 1961 hadde befolkningen steget til 3 876.[12] En folketelling under selvstyremyndigheten i 1997 viste 20 780 innbyggere, de fleste av dem etterkommere av flyktninger.
Infrastruktur
Landbruk spiller en viktig rolle i byens økonomi, spesielt appelsinlunder.
I Beit Hanoun er det tolv grunnskoler og videregående skoler samt et landbruksinstitutt tilknyttet al-Azhar-universitetet i Gaza. Det er et medisinsk senter og et sykehus, samt flere medisinske stasjoner drevet av FN.
Jernbane
Beit Hanoun lå langs Sinaijernbanen fra Beirut via Lod til Kairo fra 1916 til den aktuelle seksjonen ble stengt i 1970- eller 1980-årene (til 1967). Den er tydelig markert på kartet til høyre merket «Beit Hanoun 1931» som P.R. Main Line (=Palestine Railways Main Line).
Etter dette er fleste jernbanesporene på Gazastripen blitt demontert. Seksjonene i Egypt og i Israel er fortsatt i drift (2023).
Litteratur
Barron, J. B., red. (1923). Palestine: Report and General Abstracts of the Census of 1922. Government of Palestine.
Hütteroth, Wolf-Dieter; Abdulfattah, Kamal (1977). Historical Geography of Palestine, Transjordan and South Syria in the Late 16th Century. Erlanger Geographische Arbeiten, Sonderband 5. Erlangen, Tyskland: Vorstand der Fränkischen Geographischen Gesellschaft. ISBN3-920405-41-2.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
