Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
Frederik (født 2. februar 1651, død 7. oktober 1724) var den annen hertug av den sønderborgske hertugslekt Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg. Han var eldste sønn av hertug Philip Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg og Anna Margrethe, landgrevinne av Hessen-Homburg (1629–1686).[4] Som sin far gikk han i østerriksk tjeneste, og endte som keiserlig feltmarskalk. I 1672 inngikk han et økonomisk fordelaktig ekteskap med Charlotte von Liegnitz-Brieg-Wohlau (1652–1707), men da brudens mor, Luise von Anhalt-Dessau (1631–1680), ikke ville vite av ham, ble det inngått i hemmelighet. Det endte med at Frederik ble kastet i fengsel, men på forbønn fra hans far og kong Christian V av Danmark og Norge, slapp han ut igjen etter få uker, og kunne omsider feire bryllup med keiserens tillatelse.[5] Da vielsen var overstået viste Frederik ikke påtrengede interesse for sin kone. Han reiste tilbake til sitt regiment, og besøkte henne kun sjeldent i Schlesien. I 1674 fødte hun sønnen Leopold, og oppholdt seg med ham mest hos moren. På Wiesenburg, som Frederik hadde overtatt etter faren, satte hun ikke sine ben. I 1680 fikk hun innvilget skilmisse, mot at sønnen Leopold fikk oppholde seg hos Frederik på Wiesenburg.[6] Frederik levet videre på familiegodset med en stab på 36 personer. Hans ekskone gikk i kloster, og døde der i 1707. Selv døde han på Wiesenburg i 1724. Ikke lenge etter solgte sønnen Leopold familegodset til kurfyrsten av Sachsen. Referanser
Information related to Frederik av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg |