I 1878 bosatte Bætzmann seg i Paris som korrespondent. Vinteren 1883–84 var han tilbake i Norge, og gjorde da et forsøk på å overta ledelsen av Dagbladet. Som motstander av riksretten i 1884 var han kommet i et kjøligere forhold til Venstre; derfor mislyktes forsøket. Skuffet over utviklingen i Norge ble han fra 1884 medlem av høyreavisen Aftenpostens redaksjon.
Bætzmann representerte ved en rekke anledninger Norge ved forskjellige internasjonale konferanser og organisasjoner. I 1878 deltok han i stiftelsen av Association internationale littéraire og til denne foreningens årsmøter, som ledet frem til vedtakelsen av Bern-konvensjonen. Bætzmanns «Udkast til Lov om Forfatterret» fra 1891 kom til å danne grunnlaget for den norske «Lov om Forfatterret og Kunstnerret» av 4. juli 1893. I 1889 var han Norges generalkommissær ved Verdensutstillingen i Paris.
1892–1908 hadde Bætzmann den politiske ledelsen av Aftenposten. Resten av livet tilbragte han i Roma, hvor han særlig var opptatt med å skrive et verk om Italias frihetskamp.
