Erik Lorange
Født		8. mars 1919
Død		30. mars 2019 (100 år)
Beskjeftigelse		Arkitekt, professor, byplanlegger
Utdannet ved		NTNU
Nasjonalitet		Norge

Erik Emil Lorange (født 8. mars 1919 på Finse, død 30. mars 2019) var en norsk arkitekt, mest kjent som byplanlegger.^[1][2]

Etter studiene ved Norges tekniske høgskole 1942 jobbet han et par år for Akers reguleringsvesen under Thorleif Jensen (1903–1972). Som reguleringsarkitekt for Finnmarkskontorets distrikt II var han basert 1945 til 1947 i Alta med gjenreisingen i Alta, Talvik, Loppa og Kautokeino. Fra 1947 til 1950 var han konstituert leder for Brente steders regulering. Han var byplansjef i Kristiansand fra 1950 til 1965, og stod bak en rekke store utviklingsprosjekter i byen. I en periode var han også FN-rådgiver i Singapore, der han kartla slumområdet «Chinatown»,^{[trenger referanse]} som skulle saneres og fornyes samtidig med at Singapore ble uavhengig fra Storbritannia. I 1965 gikk han til jobben som fylkesregulerende arkitekt i Vestfold. Fra 1971 til 1986 var han professor i planlegging ved Arkitekthøgskolen.

Han er sønn av Georg Robert Lorange (1881–1967) jernbaneingeniør og Emilie Brodersen (1884–1967).

• Lorange (slekt)

• Deltakermedaljen for illegalt arbeide
• Bolig- og byplanprisen hedersprisen 2012.^[3]

• Erik Lorange og William Nygaard, red. (1950). Fra gjenreisning til nyreising. Fra regionplanmøtet i Alta 12.-18. juli 1948. 
• Erik Lorange (1977). Regional tenkning. Betingelser for god planlegging. Universitetsforlaget. 
• Erik Lorange (1984). Byen i landskapet, rommene i byen. Universitetsforlaget. 
• Erik Lorange (1990). Historiske byer: Fra de eldste til renessansen. Universitetsforlaget. 
• Erik Lorange (1995). Historiske byer: Fra renessansen til industrialismen. Universitetsforlaget.