Erik Valkendorf var en av kong Christian IIs nærmeste rådgivere. Da Christian skulle gifte seg, forsøkte Valkendorf å få kongen til å avslutte sitt forhold til elskerinnen Dyveke. Erik Valkendorf treffer Sigbrit Willums og Dyveke på Bergens torv i 1507, maleri av Eilif Peterssen (1876).
Erik Valkendorf (også stavet Walckendorf(f)) var erkebiskop av Nidaros (1510–1522).[1] Han var tidligere biskop i Odense, foreslått og i praksis utnevnt til erkebiskop av Nidaros av kong Hans under dennes reise til Nidaros i 1510.[2]
Valkendorf hadde teologisk utdannelse fra Tyskland, og omkring 1490 ble han ansatt i det danske kanselli. Senere ble han kansler, og fulgte med den senere kong Christian II til Norge, da han ble sendt dit som visekonge. Valkendorf var en av Christians mest betrodde menn og fremste rådgivere. Han ble som Christians favoritt utnevnt til erkebiskop av Nidaros i 1510 etter erkebiskop Gautes død, og dermed sikret Christian seg stor innflytelse over den norske kirke.
Erkebiskop Valkendorf tok initiativet til Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense, som var de første liturgiske bøker for hele Norge, og er kjent for en omfattende beskrivelse av Finnmark i form av et brev til pave Leo den 10.[3] Bøkene ble sendt som et brev til paven. I tillegg til dette utførte han omfattende reparasjons- og restaureringsarbeider på Nidarosdomen, og som tegn på dette er våpenskjoldet hans hugget inn i katedralen flere steder.
Til tross for det fortrolige forholdet mellom Christian og Valkendorf kom det etter hvert til konflikt om emner som kirkelig handel, skattefrihet og geistlig domsmyndighet. Valkendorf døde i Roma, trolig av en pest som herjet byen, mens han var på vei for å legge frem sin sak for paven. Valkendorfs gate ved Øya i Trondheim er oppkalt etter han.
Referanser
^Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012, seglet på side 80 med navnet Erik Akselssøn Valkendorf
