Dokument med lakksegl og tråd: målebrev fra 1793, tinglyst i Kristiansand 1801.Papiroblat med riksvåpenet i Karl Johans norske segl 21 12 1825Møbeldesigneren Olav Haugs svennebrev innen møbelsnekkerfaget datert 1942 er blant annet utstyrt med to lakksegl.Seglavtrykket til Ilkhan Ghazan, over de to siste linjene av hans brev av 1302 til pave Bonifatius VIII. Det står 王府定國理民之寶 på kinesisk, som betyr «Segl som sertifiserer Hans kongelige høyhets myndighet til å etablere et rike og herske over dets folk».
Segl (tidligere ofte kalt sigill) er et avtrykk i voks på papir med en oblat eller lakk på et dokument eller en konvolutt. Avtrykket er laget med et signet eller stamp. Voksen kunne være ufarget, rød, grønn eller svart brun. Segllakken var som regel rødfarget, men kunne også være svart eller andre farger i sjeldne tilfeller.
Metode
Voksen eller lakken ble først varmet opp slik at den ble flytende og klebrig, og dryppet til en klump på dokumentpapiret. Signetet eller stampen ble så presset ned i massen før denne var stivnet, og avtrykket ble da synlig i massen. Hvis et dokument besto av flere løse sider, ble sidene hullet og buntet sammen med en segl-tråd, og seglet ble festet til både tråden og papiret, slik at arkene ikke kunne adskilles uten å bryte seglet eller tråden. Segl-tråden var i middelalderen gjerne to-farget (gul og rød) i lin, men senere var det vanlig med ensfarget tråd.
Historie og bruk
Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som forordninger, vitneprov, erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. I Norge har man ikke bare segl fra konger, geistlige, lagrettemenn, embetsmenn og handelsstand, men også håndverkere, skippere og bønder brukte segl. I dag har ikke segl den samme funksjonen som før og brukes nå mest til pynt. Et innrykk av utbredelsen og mengden av segl på 1600-tallet i Danmark-Norge, gir Enevoldsarveregjeringsakten av 1661 som har 2 297 navngitte enkeltpersoners segl. For Norges del er det segl fra 18 adelsmenn, 87 geistlige, 46 byborgere og hele 406 bønder fra store deler av landet.
Forsegling av konvolutt
Hovedinnholdet i seglene, det vil si det sentrale motivet, er vanligvis et av de følgende: Et bumerke, et monogram, et bilde, et portrett eller et heraldisk våpenskjold.
Seglene kan også komme til nytte i slekts- og stedsgranskning. Det hender at motivene kan fortelle litt om signeteierens verdensbilde, ideer, påvirkninger og lignende. Ser vi på flere segl under ett, kan det vise seg at de ligner hverandre. Da kan de kanskje fortelle noe om slektsforhold, naboskap, yrke og lignende. Dessuten kan seglenes formgivning vise signetgravørens faglige dyktighet, samt hvilken kvalitet som signeteieren ville ha i sitt personlige segl. Vi ser også de skiftende moter og stilretninger i utformingen av seglene.
Segl er også kjent fra antikken i Europa, Midtøsten og Egypt, blant annet omtalt mange steder i Bibelen. Disse seglene skiller seg på flere måter fra de europeiske seglene som ble brukt fra tidlig middelalder og framover. Voksseglene fra middelalderen har historisk, kulturhistorisk og kunsthistorisk interesse.
Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet», Norsk slektshistorisk tidsskrift 35 (1996), side 445-463, nettversjon her [1]Arkivert 29. april 2013 hos Wayback Machine., og i forkortet versjon «Adeler, Moltke og Løvenskiold», i Våpenbrevet nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 27-31.
Hans Cappelen: «Segl som illustrasjon til slektshistorien», Heraldisk Tidsskrift, bind 9, nr 85, København mars 2002, og i Ætt og Annet nr. 58, Grenland Ættehistorielag, Skien 2002, side 16-20, nettversjon her [2]Arkivert 26. juni 2014 hos Wayback Machine.
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med bilder og beskrivelser av alle eidsvollsmennenes segl på Grunnloven, samt med artikler: «Om bruk av segl i Norge» (av Anders Bjønnes) og «Hva seglene på Grunnloven kan vise oss» (av Hans Cappelen).
Anders Bjønnes: «Grunnlovens besegling i en historisk kontekst», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 446-451
Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467. En kortversjon i Ætt og Annet nr. 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32,nettversjon her [3]Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine.
Anders Bjønnes: «The Seals on the Constitution Document of 17th May 1814 - the Last (?) Great Manifestation in Norway of an Ancient Judicial Tradition», Genealogica & Heraldica. Influence on Genealogy and Heraldry of Major Events in the History of a Nation. Proceedings of the XXXIst International Congress of Genealogical and Heraldic Sciences, Oslo 2014, utgitt av Slektshistorisk forlag i 2015, side 57-66
Brita Nyquist: Geistlige segl fra Hamar bispedømme, Norske Sigiller fra Middelalderen, Bind IV, Oslo 2015
Henry Petersen: Danske gejstlige Sigiller fra Middelalderen, 1886
Anders Thiset og Henry Petersen: Danske Adelige Sigiller fra det 13. til 17. århundrede, 1977, pp. 432 (Uendret reprotrykk av Henry Petersen: Danske adelige sigiller fra det 13. og 14. århundrede, 1897 & Anders Thiset: Danske adelige sigiller, 1905)
Chr. Axel Jensen: Sfragistik og Topografi. En Studie over Bygnings- og Landskabsbilleder paa danske Middelalder-Sigiller, 1927, p. 179-186
Anders Thiset: «Lidt om gamle danske Signeter og Signetstikkere», Tidsskrift for Kunstindustri, 6, 1890, p. 127-138
Poul Bredo Grandjean: Danske Købstæders Segl indtil 1660, 1937
Poul Bredo Grandjean: Danske Gilders Segl fra Middelalderen, 1948
Poul Bredo Grandjean: Danske Haandværkerlavs Segl, 1950
Poul Bredo Grandjean: Slesvigske Købstæders og Herreders Segl indtil 1660, herunder Landskabers Segl, 1953
