Bryn var sønn av Thomas Thomassen Bryn (1756–1830) som var damstiger (oppsynsmann ved gruve) og bergmusikant ved Kongsberg Sølvverk. I yngre år var han ansatt på stiftskontoret for Akershus, og på kontoret til forsyningskommisjonen. Han tok dansk juridisk eksamen i 1805, og fortsatte som fullmektig hos forsyningskommisjonen i tre år. I 1810 ble han utnevnt til sorenskriver i østre Råbyggelaget, og bodde da på Nes i Herefoss. I 1816 ble han byfut og sorenbirkeskriver i Larvikgrevskap.
Til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 møtte Bryn som utsending fra Råbyggelaget. Han sluttet seg der til unionspartiet. På Eidsvoll tok han sjelden ordet. Han fremmet imidlertid et skriftlig forslag om at bare borgere født av norske foreldre kunne bli embetsmenn, noe som ble avvist. Tilsvarende representerte han Råbyggelaget på det overordentlige Stortinget i 1814 og på Stortinget 1815–16. I 1814 var han sekretær i Lagtinget, og fra 1815 og 16 visesekretær i Stortinget og Odelstinget. Han var da (1815–16) medlem av fire komiteer, bl.a. kirkekomiteen og om kirkelydens forkjøpsrett til sognekirken. Han ble valgt inn på Stortinget i 1827 for Larvik og Sandefjord, og var da sekretær i Stortinget og i kirkekomiteen.
Bryn døde i Larvik høsten 1827.
Bryn skrev dagbok fra Eidsvoll og denne brukte Henrik Wergeland da han skrev sin konstitusjonshistorie. Bryns bolig i 1814, sorenskrivergården Nes i Herefoss, består i dag som en godt bevart eiendom.
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 138[Hentet fra Wikidata]
Kilder
Kirsten Hellerdal: Thomas Bryn og skrivergården Nes i Herefoss, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
