Hjermann var sønn av en bonde som også var lensmann i Lærdal. Han tok over farsgården på Stødno i Lærdal. I perioden 1797-1813 var han med i forlikskommisjonen, og var ellers poståpner en stund.
Han døde på gården sin Stødno i Lærdal i 1834. Det er reist en minnesten over Hjermann på gården Stødno i Lærdal.[4] Sønnen Peder Severin Pedersen Hjermann møtte på Stortinget en periode. På gården er det nye hus etter ras, flom og brann.[5] Hjermann var gift med Berte Tomasdatter Dalsøyri (barnløst) og deretter med Else Sophie Sørensdatter Lem fra Årdal. Han var den femte i en rekke med navnet Per Hjermann og en rekke av hans etterkommere og innehavere av gården har hatt samme navnet. Blant etterkommerne er Per Severin Hjermann, Per S. Hjermann og Reidar Hjermann.[6][7]
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 381[Hentet fra Wikidata]
Arlen Synnøve Bidne: Peder Person Hiermand og garden Stødno i Lærdal, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 400-402. ISBN 978-82-02-44564-5
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814