PROFILPELAJAR.COM

Christian Adolph Diriks
	Christian Adolph Diriks på et maleri av Ragna Hennig-Larsen som tilhører Eidsvoll 1814
Født	11. nov. 1775; København
Død	16. des. 1837 (62 år); Christiania
Beskjeftigelse	Jurist
Utdannet ved	Københavns Universitet
Barn	Carl Fredrik Diriks; Christian Ludvig Diriks
Parti	Selvstendighetspartiet
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vår Frelsers gravlund
Medlem av	Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Utmerkelser	Nordstjerneordenen
	Eidsvollsmann
Valgkrets	Laurvig
	Stortingsrepresentant
	Stortinget i 1814
	Statsråd, sjef for Politidepartementet, Justisdepartementet og Kirkedepartementet
	1814–1836
	Christian Adolph Diriks på Commons

Christian Adolph Diriks (1775–1837) var en norsk jurist og deltager på riksforsamlingen i 1814.

Liv og virke

Bakgrunn

Christian Adolph Diriks var født den 11. november 1775 i København og oppvokst i Danmark. Han var sønn av skipsfører Boye Boyesen Dyriks (1744–80) og Marie Elisabeth Stoppel (død 1797).

Virke i Norge

Han kom til Norge da han var 30 år gammel.^[4]

Han var byfogd og sorenskriver i Laurvig (Larvik). De 24 stemmeberettigede i byen valgte ham til representant på riksforsamlingen under et møte i byens kirke den 4. mars 1814. Han sluttet seg til selvstendighetspartiet, og satt i reglementskomiteen og konstitusjonskomiteen.^[5] Dermed var han en av dem som redigerte utkastene til Grunnloven, og han fikk stor innflytelse på dette arbeidet. I dagene 2. til 8. mai var han også riksforsamlingens president. I 1814 bodde han sannsynligvis i daværende Kirkegaten 3 (Alleen) i Larvik. Av dagbøkene til andre Eidsvoldsmenn kan man se at han ble fremhevet som en meget sindig og effektiv møteleder og en skarpskodd jurist med stor oversikt også over andre lands statsforfatninger.^[4]

Diriks ble Norges første professor i juridiske fag, da han ble utnevnt til en stilling ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania. Han ble imidlertid bare ett år i professorstillingen, og rakk derfor ikke å profilere seg i dette embetet.^[6]

Han ble Norges første stortingspresident, og senere statsråd, først i Justisdepartementet og senere i Kirkedepartementet.

På sine eldste dager gikk han imot feiringen av 17. mai, som han mente var en provokasjon mot Sverige.

Diriks mottok storkorset av Nordstjerneordenen i 1818. Fra 1824 var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim.

Diriks døde den 16. desember 1837 i Christiania, i en alder av 62 år. Han er gravlagt i familiens gravsted på Vår Frelsers gravlund, sammen med blant andre sin sønnesønn, maleren Karl Edvard Diriks (1855–1930).

Christian Adolph Diriks var også far til fyrdirektøren og tegneren Carl Fredrik Diriks (1814–1895).

Referanser

^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 194^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 195^{[Hentet fra Wikidata]}
^ nbl.snl.no, besøkt 8. mai 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Eli Fure (red.) (1989). «Eidsvoll 1814 : hvordan grunnloven ble til». urn.nb.no. Dreyer forlag. Besøkt 18. september 2017.
^ Eli Fure (red.) (1989). «Eidsvoll 1814 : hvordan grunnloven ble til». urn.nb.no. Dreyer forlag. Besøkt 18. september 2017.
^ «Pionerprofessorene» (PDF). Juristkontakt (2011/3): 22. Arkivert fra originalen (PDF) 14. mai 2016. Besøkt 18. september 2017. «Norges første jusprofessor gikk til Høyesterett etter bare ett års tjeneste ved Universitetet. (---) Men han satte ingen spor etter seg på fakultetet, og hans karriere ble i stedet som statsråd.»

Litteratur

Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Aina Aske: Christian Adolph Diriks og Alleen i Larvik, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014