Høyum var fra Sauherad i Telemark. Han var sønn av oberst Peter Nicolai Høyum og Martha Francisca Steenbloch, og gikk selv i militærtjeneste. I 1794 ble han fenrik i Telemarkske infanteriregiment. Han avanserte etter hvert i gradene, ble kaptein i 1809. I 1814 ble han skikket til sjef over 1. divisjon av regimentets «marcherende depotbatalion» i Drammen. Fire år senere tok han avskjed.[3]
Høyum deltok i riksforsamlingen på Eidsvoll som 1. utsending fra Telemarkske infanteriregiment.[4] Han stemte med selvstendighetspartiet.[5]. Høyums segl på Grunnloven har et våpenskjold hvis opprinnelse og symbolikk visstnok ikke er nærmere undersøkt. Våpenet har i skjoldet en skråbjelke belagt med tre fembladinger eller roser. Hjelmtegnet er en fiskekrok mellom to palmegrener (usikkert).
Etter at han gikk ut av aktiv militærtjeneste drev han den tidligere futegården Søve i Holla. Høyum hadde giftet seg til gården, og døde der i 1830.
Referanser
^abStortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 423[Hentet fra Wikidata]
^Enevold Steenblock Høyum fra Biographiske Efterretninger om Eidsvolds-Repræsentanter og Storthingsmænd i Tidsrummet 1814-1845
Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27-30 med bl.a. Høyum
Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, med bl.a. Høyums våpensegl
Ellen Rodvang: Enevold Steenbloch Høyum på Søve gård i Nome, i Jørn Holme (redaktør): De kom fra alle kanter – Eidsvollsmennene og deres hus, Oslo 2014, s. 281-282. ISBN 978-82-02.44564-5
