Skråbjelken er formet som et bredt bånd som går på skrå fra skjoldets ene øvre hjørne til nedre hjørne på motsatt side av skjoldet. Hvis skråbjelken går fra øvre høyre hjørne, sett fra tilskuerens side, kalles den i blasoneringer for en venstre skråbjelke. (Retningene høyre og venstre er i blasoneringer motsatt av hva tilskueren ser. Tanken er at våpenet blir beskrevet av den som bærer det.)
En skråbjelke som ikke berører skjoldets sidekanter, blir kalt for svevende skråbjelke.
Skråbjelker dannet av bølgesnitt i Hurums kommunevåpen
Dersom en skråbjelke er smal og tynn, blir den kalt for en streng, bl.a. i Nittedalskommunevåpen fra 1987. Nittedal har to skråstilte strenger ved siden av hverandre og de blir i blasoneringen betegnet som en tvillingstreng. Modum kommunes våpen har en skråstilt trillingstreng dannet ved bølgesnitt.
Sidekantene til en skråbjelke kan være formet som forskjellige snitt. Skråbjelken kan dermed bli bølgeformet, ha spisser eller andre former, f.eks. Saudas kommunevåpen fra 1976 som har "en trillingstreng med bredtannet snitt".
Skråbjelken kan være fulgt av mindre figurer over og under skråbjelken. Det kan også være lagt småfigurer inne på skråbjelken, så som i slektsvåpen for Kløcker og Knoff.
