Hoen var mye involvert i utviklingen av Eiker som jordbruks- og industrikommune. Han var sønn av Borger Christophersen Loe (1739-1790) og Anne Simensdatter Hobbelstad (1744-1828).[4]
Julen 1797 holdt han et oppbyggelsesmøte for de lokale bøndene sammen med Hans Nielsen Hauge.[4] Møtet endte med at sogneprestFrederik Schmidt fikk lensmannen til å prøve å arrestere ham. Til slutt klarte noen av bøndene å få til en avledningsmanøver, mens Hoen hjalp Hauge med å flykte ut av amtet.[4] I 1791 overtok han etter faren gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, en storgård med mange husmannsplasser.
I 1822 kjøper han seg inn som deleier av herregården Fossesholm. Senere flyttet han tilbake til farsgården Vollstad. Hoen fikk syv barn. Én av disse, Borger Christophersen Hoen, ble valgt inn på Stortinget i 1842. B.C. Hoen fikk igjen en sønn som også ble stortingsmann.
17. mai1845, på dagen 31 år etter at han var med og la grunnsteinen for moderne norsk rett, døde Hoen hjemme på Vollestad gård.
Referanser
^Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 386[Hentet fra Wikidata]
Einar Sørensen: Christopher Borgersen Hoen og gården Nedre Hoen i Øvre Eiker, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 208-211. ISBN 978-82-02-44564-5
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans allegoriske segl på side 466