Sverre Aukland ble født i Einersmo i Vigmostad som sønn av lærer Knud Aukland (1854–1938) og Bolette Aukland (1862–1936).[7] Faren var postmester i Vigmostad.[8] Sverre Aukland vokste opp i Vigmostad som den nest eldste i en søskenflokk på åtte.
Aukland viste seg allerede tidlig å være en begavet person; ved konfirmasjonen ble hans kristendomskunnskaper anmerket som «udmerket godt = 1,42».[9] Etter avsluttet folkeskole gikk Aukland på Amtsskolen på Vigeland fra 1912 til 1913.[10]
Etter examen artium ved Notodden lærarskule i 1917[11] gikk han til fast ansettelse som lærer ved Sør-Audnedal folkeskole fra 1917 til 1919.[12] Aukland ble enstemmig ansatt da den faste fortsettelsesskolen for Vigmostad og Konsmo ble vedtatt opprettet i 1919 – fra 1919 til 1922 som fortsettelsesskolelærer ved Vigmostad framhaldsskole, 1922 til 1924 ved Konsmo framhaldsskole.[13][14][15] I 1924 ble han ansatt som lærer i Vigmostad.[16] Fortsettelsesskolen ble da innstilt.
I 1924 ble han klokker i Vigmostad Kirke. Etter at kirkeorglet ble innkjøpt i 1927 ble han også fungerende i den stillingen,[3] men uten å bli lønnet som organist. I 1925 begynte han på videreutdanning for folkeskolelærere ved Norges lærerhøgskole i Trondheim, men fullførte ikke sitt årskull på grunn av sykdom.[17] Fra 1926 ble han igjen lærer ved Vigmostad Folkekole.
Politisk virke
17. mai-tog ved svingen rett nedenfor Vigmostad kirke. Flaggbærer er Karl Johan Tryland. Sverre Aukland foran til høyre.
Aukland var en sentral skikkelse i tidligere Vigmostad (som innbefattet Konsmo, Spangereid og Valle) og var politisk aktiv gjennom hele sitt liv.
Som ung meldte han seg som redaktør for Konsmo Ungdomslag ved stiftelsen dens i 1921,[18] og har siden innehatt en rekke tillitsverv; lærernes representant i skolestyret,[19] medlem av Vigmostad herredsstyre 1935−1937,[20][4] medlem i Vigmostad Bondelag i 1939,[21] ordfører i Vigmostad fra 1948 til 1951[4], og medlem av Noregs mållag i 1956.[22] I 1960-årene satt han Vigmostad formannskap,[23] og i perioden 1952 til 1966 var han formann og overformynder i Nordre Undal Sparebank.[24][25]
Siste del av livet
I 1963 sluttet han som lærer i Vigmostad folkeskole.[12] Etter dette ga han seg som overformynder i Nordre Undal Sparebank, og i 1967, utga han boken Nordre Undals sparebank : 1867–1967.[26]
August 1972 ga han seg som organist i Vigmostad kirke på grunn av høy alder,[27] noe han i Lodins radiosending Vigmostad - et sted på Sørlandet vedgår at «er på tide å slippe yngre krefter til».[28] 27. oktober 1974 døde han i Vigmostad av hjernesvulst, og ble begravet 2. november i Vigmostad kirkegård.[29]
På vel ett år hadde Vigmostad mista prest, fått redusert gudstjenestetilbudet betraktelig og mista den institusjonen som gamle-organisten var. En æra var slutt, og ei ny tid hadde begynt.
Thorbjørn Ougland i Vigmostad kirke : 1848-1998, s. 38
^Lindesnes bondelag 100 år. Bondelaget. 1985. s. 30. «Fylkesagronom R. Njerve holdt foredrag, Sverre Aukland leste «morostubber» og Elias Bergstøl mante til samling om Norges Bondelag.»
^Bergstøl, Tore (1957). «Føreord». Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter. Mandal: [s.n.] s. 7. «Av dei som har gitt råd og rettleiding, må eg nemna [...] lærar Sverre Aukland. Han har vore så trygg og god å gå til med spursmål av alle slag.»
^Bergstøl, Tore (1957). «Føreord». Vigmostadboka. 1 : Gardar og ætter. Mandal: [s.n.] s. 8. «Karl Johan Tryland og Sverre Aukland har etter fullmakt frå heradsstyret ordna med billedstoffet. Dei har og hjelpt til med korreturlesinga, både føre og etter prentinga.»
