Han giftet seg i 1870 med sin kusine, Hilda Klingenberg, datter av ingeniøroffiser og tollkasserer Johannes Benedictus Klingenberg og hustru Eleonore Hiortdahl i Drammen. Sverre og Hilda Klingenberg fikk syv barn: Odd, Kaare, Roar, Hedin, Sverre, Hilda og Olaf Klingenberg.[6][7][8] Familien bodde i en bygård i Søndre gate i Trondhjem. Han kjøpte også gården Persaunet i Strinda, som han drev og brukte som sommerbolig.[7]
I en nekrolog het det at «sakfører Klingenberg var selskapelig og kameratslig anlagt; det fulgte fest med ham. I hans og hans hustrus gjestfrie hjem samlet en vennekrets som forentes i en felles interesse for musikk og sang. Han var selv en ivrig sanger, i flere år formann i Trøndernes Mandssangforening», nå et av Norges eldste kor.[9]
Yrke og tillitsverv
Han tok artium ved Trondhjems katedralskole i 1864 og juridisk embedseksamen ved universitetet i 1867. Han var fullmektig hos prokurator Timme i Kristiania i et års tid før han i 1868 fikk bevilling som overrettssakfører og flyttet hjem til Trondhjem.[5][8] I 1870 gikk han i kompaniskap med Jacob Lindboe og etablerte det advokatfirmaet som fortsatt eksisterer under navnet Bjerkan Stav. Lindboe gikk ut, men Klingenberg fortsatte alene og tok etter hvert opp sønnene Odd og Olaf i firmaet. De opparbeidet en allsidig sakførerforretning med sterke forbindelser til trøndersk næringsliv.[5][7][9]
Han ble beskrevet som «en skarpsindig og innsiktsfull jurist». «Hans omhyggelige arbeidsmåte fant også uttrykk i hans stil: den var skarp og klar, til det ytterste konsentrert, konsis og knapp.»[9] Karaktertrekkene som hjalp Klingenberg med å bygge sin sakførerforretning kom også til sitt rett i styrearbeid. Klingenberg ble formann i direksjonen i E. C. Dahls bryggeri i 1901 og i Trondhjems Sparebank i 1910, og satt frem til sin død. Han var også medlem av flere andre bestyrelser, og kommisjonær for Norges Hypotekbank.[7]
Klingenberg hadde lite tid til offentlige verv. «Hans tilbøyelighet gikk heller ikke den retning, skjønt han var varmt interessert for sin by», het det i en nekrolog. Han var likevel medlem av Trondhjem bystyre 1891–1898 og 1902–1907 (varamann 1899–1901), medlem av formannskapet 1891–1894 og ordfører 1893–1894.[9]
Død og begravelse
Klingenberg led i sine siste leveår av «fremskreden åreforkalkning», det vil si demens, og døde som følge av et slagtilfelle i 1913.[9] Han ble bisatt fra Nidaros domkirke under stor deltagelse, og gravlagt i Klingenbergs familiegrav på Domkirkegården.[10][11]
.jpg)
