Palermo[a] er hovedsete for den italienske regionen Sicilia og Storbyområdet Palermo. Byens 676 100 innbyggere og det urbane byområdet rundt gir tilsammen 1 065 600, og dette gjør Palermo til den 5. største byen i Italia etter Roma, Milano, Napoli og Torino.
Byen er kjent for sin rike historie, kultur, arkitektur og gastronomi, og har spilt en stor betydning i de rundt 2 700 årene byen har eksistert.
Geografi
Byen er plassert i det nordvestlige hjørnet av øya, og har havn ut mot Tyrrenhavet. Bukten ligger ved foten til det 606 moh høye fjellet Monte Pellegrino. Byen har et typisk middelhavsklima, med milde og våte vintre og varme somre.
Historie
Palermo og Sicilia har vært underlagt flere herredømmer og har blitt påvirket av en rekke kulturer: Fønikere, grekere, romere, bysantinere, arabere, normannere og fyrstehus med fransk, spansk, østerriksk og piemontesisk opprinnelse.
Som følge av De islamske erobringene ble byen under muslimsk styre i 831, og Palermo ble hovedsetet for et emirat. Den resterende del av øya kom under muslimsk styre i 965. Gjennom emiren fikk Palermo hovedstadsfunksjoner, på bekostning av Siracusa, hvor den har vært like til i dag. I den muslimske perioden var Palermo en viktig handelsby. Det skal ha vært mer enn 300 moskeer der, og byen var kjent i hele den arabiske verden. Det var en blomstrende og tolerant periode; kristne og jøder ble ikke forfulgt.
Byens blomstringsperiode var med normannerne, første under Roger II av Sicilia (1093–1154) og senere under Fredrik II (1194–1250), som begge visste å nyttegjøre seg kulturarven og kunnskapen fra både arabere, grekere og romere. Også under den normanniske perioden ble den religiøse toleransen videreført, selv om italiensk innvandring ble oppmuntret. Roger II gjorde Palermo til hovedstad i Kongeriket Sicilia, noe den forble til 1816 da kongedømmet ble slått sammen med Kongedømmet Napoli i kongedømmet De to sicilier fram til Italias samling i 1860. Dette førte til en stagnasjon for Palermos elite, da det kongelige hoff fra da av befant seg i Napoli. Dette førte blant annet til et opprør i 1848.
Ved Italias samling fikk byen igjen en større betydning, denne gangs som administrasjonssted for regionen Sicilia. Under den allierteinvasjonen av Sicilia i juli 1943 ble ødeleggelsen av byen ganske store. Imidlertid fikk regionen Sicilia selvstyre fra 1947, og dette medførte et oppsving i byen som hovedstad for den autonome regionen.
Som hovedstad i den autonome regionen Sicilia, gjør byen til regionens økonomiske, finansielle, turistmessige og handelsmessige knutepunkt. Byen har en internasjonal flyplass og byens økonomiske vekst de siste årene har ført til en omfattende etableringer av nye virksomheter. Byen er også en administrasjonsby, med stor grad av tjenesteytende næringer, og turisme er en viktig næringsvei.
Utenfor byen er det en rekke industriområder, med blant annet kjemisk industri, skipsverft, mekaniske verksteder, metall- og tekstilindustrier. Landbruket i byen omegn er hovedsakelig sitrusfrukter og ost.
Demografi
Av befolkningen fra 2014 på 676 100 som bodde i Palermo, var 47,6 % menn og 52,4 % kvinner. Barn og unge fra 18 år og yngre utgjorde 21,64 % av befolkningen, mot 18,06 % for Italia under ett. 16,54 % var pensjonister, mot det italienske gjennomsnitt på 19,94 %.
Gjennomsnittsalderen er 37 år, sammenlignet med det italienske gjennomsnittet på 42. I de fem årene mellom 2002 og 2007 falt befolkningen med 2,92 %, noe som både skyldes utflytting til områdene omkring byen, men også utflytting til det nordlige Italia. Fødselsraten er på 10,75 fødsler pr 1 000 innbygger, mot det italienske gjennomsnitt på 9,45 %.
I 2006 var 97,79 % av befolkningen av siciliansk/italiensk bakgrunn. Den største innvandrergruppen som fra Sør-Asia, hovedsakelig fra Sri Lanka, med 0,80 %, andre europeiske land (hovedsakelig Albania, Romania,Serbia, Nord-Makedonia og Ukraina) med 0,3 %, og Nord-Afrika (hovedsakelig Tunisia) med 0,28 %.
.svg)
