Hohenstauferne (eller bare stauferne) var en sørvesttysk (schwabisk) adelsslekt. På 1100- og 1200-tallet var flere av slektens medlemmer konger og keisere i det tysk-romerske riket, deriblant keiser Fredrik Barbarossa.^[1]

Perioden var preget av investiturstriden mellom pave og keiser. Hohenstaufernes motstandere welferne tok pavens parti både i Tyskland og i Italia. Motsetningene mellom partiene gjorde at man ikke klarte å bli enige om å velge en ny keiser etter Frederik 2. (avsatt 1248, død 1250).^{[trenger referanse]}

Den keiserløse perioden to først slutt i 1274, da Rudolf 1. av Habsburg ble valgt til ny keiser.^{[trenger referanse]}